Familien i Askeskogen

Arachova ca. 1000 moh. - En koselig landsby jeg gjerne besøker igjen.

2011-10-12T09:32:00.000-07:00

Tirsdag ettermiddag ankommer vi Arachova, - etter litt kluss med å finne avkjørselen. Enveiskjørte gater blir til slutt ignorert, og vi er der. I et smug finner Ove et lite, koselig hotell.
Både inne og ute er det ryddig og fint, og vertinnen ønsker oss velkommen.
Så vidt inne, så må vi ut å finne oss mat.
Hotellvertinnen tipser oss, og bare noen meter unna finner vi stedet.
Gjett om maten smaker! Christos vil ha kjøttboller og pasta, mens vi andre velger typisk gresk; litt av hver av kjøtt og pølser, gresk salat, tzatziki med passende drikke til.
Det er lenge siden siste måltid, og vi spiser så kokken stråler.

Ellers bruker vi kvelden og neste formiddag til byvandring og litt handel. Ikke langt utenfor byen er det et flott skiterreng og skisenter, "hytter" og hoteller. Og i byen finner vi sportsbutikker med ski- og brettutstyr. Men enda er det en stund til snøen kommer, og det ser ut som hovedvekten av turistene befinner seg i nabobyen Delphi.

Byen ligger flott til i fjellsiden. Og gatene er smale og fulle av butikker, tavernaer og de små greske kaffeene (Cafè Neo). Her er velstelt og reint, og som alle andre steder jeg har vært i Hellas, er de flinke å pynte med planter i krukker og kar. Mange fine detaljer i mørkt treverk og smijern mot lyse murvegger og brostein.
Jeg kunne trenge mange dager her for å få med meg alt. Men denne gangen har vi ikke mer tid å ta av. Vi skal handle litt lokal ost, lokal pølse og lokal Tipouro før vi drar vider mot Delphi.

Parnassos 2457 moh - Landsbyer og folk

2011-10-08T10:52:00.000-07:00

Vi dro fra Keratea i nitida tirsdagen. Det gikk raskt unna på de flotte vegene. Eneste forsinkelsen var alle bompengestasjonene. Og jeg som trodde dette var et særnorsk fenomen! Her var det i hvert fall mer enn nok av dem, og tett lå de også.
Etter et par timers kjøring tok vi av fra E92 og satte kurs mot vest. Vegene var fortsatt fine, men smalere. Terrenget steg, og det ble stadig flere svinger. Ikke ulikt kjente fjelloverganger hjemme. Det er mange andre likheter også, og mange ulikheter. Men det er også ulikt det området vi kommer fra på Atikka. Både bebyggelsen og vegitasjonen er annerledes. Og etter hvert som vi forflytter oss oppover Parnassos, ser vi en annen form for turisme enn den vi hittil har sett i Hellas. Nå er det skisenter og tilhørende "hytter" og hotell.
Og landsbyene!
Den første vi er innom er Eptalofos. Og når vi går ut av bilen, er det første vi ser rennende vann i en liten elv.
Jeg lar bildene tale for seg. Men de viser ikke den friske luften, de smilende menneskene og stillheten.

Det er godt å gå litt etter den lange kjøreturen, men vi skal litt lenger, og fortsetter oppover. Enda et stopp har vi før vi når dagens mål. Og også her merker vi den samme roen og friskheten.
Vi må sjekke kartet og prøve vannet i en av de mange drikkefontenene vi ser overalt.
Overraskende er det å finne et jagerfly plassert på en grønn flekk midt i bakken.
Vi må ta det nærmere i øyesyn.
Det er, som vi tror, et minnesmerke.

Vi har et stykke igjen før vi når Arachova hvor vi har tenkt å overnatte. Vi skal også ha oss et godt måltid mat for å feire Christos sin 18 års dag. Det tar jeg i neste innlegg.

Hellastur 2011 forts.

2011-10-07T02:20:00.000-07:00

Det er alltid mye å se på i Hellas. Godt bevarte minner fra antikken. Og mye har vi sett, men bare Vidar hadde vært i Delphi. I antikkens Delphi lå guden Apollons viktigste orakel på dette stedet.

Meningen var at vi skulle overnatte i en av de nærliggende landsbyene, og så gå derfra og ned til Delphi.
Det går nemlig en merket sti gjennom Europa og hit til Delphi. Det skulle ha noe med korsfarere å gjøre, men jeg har ikke klart å finne ut av det enda. I alle fall går stien der, og den er merket.
Vi klarte likevel å rote oss vekk, og da vi fant stien igjen, bestemte vi at to av oss skulle ta bilen ned til Delphi, mens de to andre sprekingene, Vidar og Christos, skulle gå.

Vi kom oss alle fire til Delphi, og etter å ha klatret i trappene opp blant ruinene, og sett det meste inne i museet, fikk vi et glimt av en av Phyton sine etterkommere.
En slange i vegkanten.
Opprinnelig het Delphi Pytho, av det greske verbet píthin ,å råtne.
Dette på grunn av stanken som oppstod da slangen Python råtnet etter at Apollon hadde drept henne.
Den slangen vi så, fikk leve. Vi tok ikke sjanse på en slik python-stank.
Jeg fikk ikke sett alt her oppe i fjellsiden av Parnassos.
Det var for varmt, og vi hadde allerede gått mye.
Men jeg skal tilbake, og da skal jeg sette meg mer inn i dette med pilgrimsleden via Delphi.
Jeg vil i det hele tilbake til Parnassos. Fjellet med mange flotte landsbyer, fin natur og skiterreng, og veldig hyggelige mennesker.

Hellastur 2011

2011-10-03T12:37:00.000-07:00

Så var Hellas-ferien over for denne gang.
Og selv om det alltid er godt å komme hjem,
så vil jeg nok lengte tilbake til sol og varme og avslappende dager.
Det å kunne drikke morgenkaffen på terrassen,
spise fiken og druer fra hagen,
og ta dagen som den kommer,
er deilig.
Mannfolka måtte selvfølgelig ha et prosjekt å jobbe med.
Og når de satte i gang, gikk det fort unna.

No er det HØST.

2011-09-20T14:25:00.000-07:00

Ingen tvil, og det ser ikke ut som vi skal få noe mer sommervær.
Dermed reiser Vidar og jeg til Hellas, besøker familien der, og henter oss noen solstråler.
Det blir ikke lett å forlate Lilja som nå er blitt en måned gammel.
Men vi må bare komme oss av sted.

Alt for lenge har grekerne våre måtte vente på besøk fra Norge.
Vi strever litt for å rekke alt vi "må" før vi reiser.
Hjortejakta er i gang, og travelt er det i jobbene våre, men det blir ikke bedre om vi venter,
Og når vi kommer til Keratea senker vi skuldrene mange hakk, og nyter det.
Det blir helt sikkert en tur til Phireus og Athen også, og kanskje litt "hit og dit".
Vi gleder oss.

Sommerens store familiebegivenhet: Lilja

2011-09-02T08:47:00.000-07:00

Så heldige vi er!
Lilja kom til verden 14. august,
til stor lykke for foreldre og hele den tallrike familien hennes.
Ikke alle har fått plass i kollasjen,
men hun har fått plass i alles hjerte.
Heldigvis bor hun ikke så langt unna sine besteforeldre,
og kommer nok til å få mye oppmerksomhet fra dem.
Til nå har jeg vært forsiktig med å besøke den lille familien.
De trenger jo å bli kjent med den lille jenta si,
uten at Bestemor er der og niholder på henne.
Men sånn kan det ikke fortsette :-).
Jeg bare må se til henne. Herlig er hun.

Forunderlige Nederland.

2011-08-16T12:46:00.000-07:00

Etter at vi kom i land etter båtturen mellom Norge og Danmark, var det meste flatt.
Og slik fortsatte det gjennom Nord-Tyskland og videre inn i Nederland.
Men ikke nok med at det var flatt, - 60% av landet ligger jo under havflata.
Hvordan det går an å bo der da, må jo være litt av et kunststykke.
Les om det her.
Sittende i bussen, på veg mot Amsterdam via Zuiderzee-diket, minnes jeg plutselig et hørespill på lørdagsbarnetimen fra den gang jeg var barn, og satt med øret klistret til radioen.
Storm og uvær, diket som brast, mennesker som sitter på hustakene og venter på redningen.
Et hørespill til å få mareritt av.
Men historien bygger på virkelige hendelser.
Så nederlenderne forsterket det allerede eksisterende diket, så det holder Nordsjøen på avstand.
Hit skal vi nå. Og vi skal ha et godt stopp her så vi får se hvilken fantastisk byggekunst det 35 km lange diket er
Vi er like betatt alle sammen, og tar oss en liten hvitvinsskål etter synfaringen.
Desverre kan ikke bildene yte stedet rettferdighet.
Det må bare oppleves.

Ferie: Alsfeld i Hessen

2011-08-12T22:53:00.000-07:00

På veg nordover igjen, etter oppholdet i Rüdesheim og på veg mot overnatting i Hannover,
hadde vi lunsjstopp og byvandring i Alsfeld.
En liten by med ca. 17 000 innbyggere i delstaten Hessen i Tyskland.
Lunsjen skulle serveres i "potetkjelleren", men før det hadde vi tid til byvandring.
Sentrum av byen består av bindingsverkhus fra 1600-1700.
Det var veldig spesielt å være omgitt av så mange gamle hus, så godt bevart og i bruk.
Det ble et kort stopp her, men det kunne så absolutt være fristende med et lengre opphold her en annen gang.

Ferie: Amsterdam II

2011-08-11T02:31:00.000-07:00

Jeg kan ikke forlate Amsterdam og området rundt uten å vise litt fra et besøk hos Clara Maria :
gård, treskomakeri, ysteri, butikk og spisested.
Like utenfor Amsterdam tok vi en titt, og en smakebit, på det som vi ofte forbinder med Nederland.
Vi fikk hilse på noen av kyrne som ga fra seg melken det ble laget ost av.
Hønene spankulerte lykkelige rundt husa. Osten var kjempegod, treskoene fine (om litt vel mye turistpreget), butikken full av fristelser (kopper, pynt, tresko, tøfler, ost og ost og ost igjen).
Det er vel godt for bøndene å ha mer enn "en fot" å stå på, så selvfølgelig handlet vi litt.
Og treskomakeren var en ordentlig skøyer, så latteren satt løst.

Ferie: Amsterdam

2011-08-09T01:31:00.000-07:00

Hvor mange ganger har vi ikke mellomlandet på Schiphol (Amsterdam), og sagt at før eller siden bare mååååå vi få sett mer av denne byen?
Ovenfra er det jo et konglomerat av veger og kanaler og drivhus.
Og så er det helt flatt. Faktisk ligger Amsterdam 4 m under havflaten (flyplassen også)!
Nå har vi vært der! Og det ga mersmak.
Sør Vest Reiser A/S hadde et flott opplegg for oss, og vi fikk mye ut av de to dagene vi var her.
Vi rakk jo ikke museer og andre spennende attraksjoner. Men en guidet busstur, kaffèbesøk, gatevandring og båttur på kanalene var noe av det vi fikk med oss.
En spennende by!

Ferie: Rüdesheim

2011-08-08T00:51:00.000-07:00

Jeg burde jo tatt det i rett rekkefølge, men som vanlig blir det innfallsmetoden for meg.
Rüdesheim; en ferieby ved Rhinen, var det sørligste punktet på vår bussreise.
Og den eneste feilen her, var at oppholdet ble for kort. Vi kunne godt hatt både en og to dager til her.

Hotellet var gammelt, koselig, reint og trivelig både inne og ute.
Jeg håper bildene gir litt inntrykk av stedet.
Selv drar jeg mer enn gjerne tilbake hit.

Ferietid for familien - Vidar og Margrethe på busstur.

2011-08-07T02:57:00.000-07:00

Nå er det gjennomført: Bussferie til Amsterdam og Rüdesheim.
Jeg innrømmer det gjerne; det var jeg som presset på. Dette ville jeg prøve.
Vidar var skeptisk. Argumenta for at dette ikke var noe for oss var mange.
Likevel valgte vi å melde oss på. Turen ble med SørVest-reiser.
Det ble en gledelig overraskelse.
Vi startet selve turen i Haugesund, via Stavanger, Sandnes, Egersund og Kristiansand.
Det var ok så lenge vi var på veg sørover, men returen blei noe lang.
Dette ble uansett noe jeg kan anbefale. God buss, god sjåfør, god reiseleder og mange hyggelige mennesker.
Opplevelsene var mange, med godt tilrettelagt stopp. Vi fikk mye for pengene.
De 10 dagene gikk fort.

Jeg har lyst til å dele noen av opplevelsene mine. Første bilde er fra båttur på Rhinen. Vi hadde flere ting på programmet denne dagen, så vår båtreise ble bare på en halv times tid. Neste gang skal den vare mye lengre, og jeg skal spise lunsj ombord.

Hundeliv i Askeskogen

2011-07-17T13:29:00.000-07:00

I dag kom Terje og Chuck på besøk til Bruce.

Et spennende møte som jeg ikke fikk tatt bilde av.
Men det så ut som om de kunne bli gode venner etter hvert.
Etter en stund med snusing og "bli kjent"-leik var de trøtte begge to.

Bruce er blitt over 5 måneder, og i kveld klarte han uten problem øvingssporet på 300 meter.
Det lover godt.

Chuck er blitt over 9 måneder, og kjempestor.
Han er en koselig bamse, men liker nok vinteren bedre enn sommeren.

Fra vinter til sommer - fra Januar til April

2011-04-23T03:13:00.000-07:00

Det har vært en travel vinter for oss alle.

Men den travelheten som nå hersker er av den koselige vårlige sorten.
Den store bjørka nedenfor huset er blitt grønn, og fine temperaturer i påskeferien gjør at vi er mye ute.
Alle har vi det bra, og håper at det fortsetter slik utover våren og sommeren.

Torsdag tok vi kaffimaten med oss i skogen.
Det er veldig fint der hvor Vidar har tatt ut ved.
Selv om ikke turen er lang, så føles det som om vi er langt unna sivilisasjonen der inne mellom trærne med bakkene fulle av hvitveis.

Turen til sjøen i går var herlig.
Hjortebiff på grillen med tilbehør, leik for både store og små (Bruce), og Kristian som tok årets første bad.
Han er tøffere enn noen av de andre i familien.
Vi ønsker oss mange slike dager framover våren og sommeren.

I dag blir det hage og
skogsarbeid.

Et lykkelig år er over, og et nytt og spennende er på gang.

2011-01-01T04:48:00.000-08:00

Så heldige vi har vært i det året som gikk!
Vi slapp å miste noen av våre nærmeste, og vi kunne feire to bryllup, mormors 90-årsdag, og vi har fått være mye sammen med hele familien.
Det eneste jeg er litt lei meg for, er at vi ikke kom oss til Hellas i år. Jeg savner å være på Keratea sammen med min greske familie. Savner roen med late, varme dager i samvær med folk jeg er glad i.
Men jeg kan ikke få alt jeg ønsker meg, og nå er det jo et nytt år!
Den siste dagen i året brukte vi sammen med Terje, Solgunn og vesle vofsen. Og sammen med Gunnar, Anne Kristin, Jon og Kristian og LussiPussi. Sistnevnte var i storform!
Vi spiste godt, spilte spill og var ute i regn og vind rundt midnatt.
Og tidlig i dag våknet jeg til et helt nytt år med mange muligheter.

Jeg ønsker dere alle alt godt i dagene som kommer.
Og takker for alle gode stunder i året som gikk.

Julehelga er over, men ikke julegleden.

2010-12-27T13:53:00.000-08:00

Det har vært en koselig julehelg. Alle barna og de to barnebarna har vært hjemom.
Til alle måltid har vi vært mellom åtte og ti. Det er vel bra!Vi har med andre ord ikke følt oss alene selv om vi gjerne kunne vært fler.
Det flotte været har gjort at vi har kunnet være ute med ski, spark og akebrett.
1. juledag er vi en tur i skogen. Brenner bål og koser oss med litt varm drikke og juleknask.
Solgunn og Terje har fått seg hund i løpet av julehelga. Det har jo opptatt oss en del. Og So Hee har fått prøve å gå på ski. Vi kan ikke for det, men med mamma sin blånisselue og diverse lånte klær, så hun ut som hun kom rett fra "Jul på Månetoppe". Vår egen lille blånisse.
Det er blitt lite pc, men litt mer brettspill, og mye småprat. Vi har kost oss.

Nå skal jeg ha et par arbeidsdager før det blir helg igjen. Det er dager som skal brukes til å rydde litt ekstra i biblioteket. Jeg tror det kan bli koselige dager på jobb.

Fra September til Desember...........................

2010-12-27T13:26:00.000-08:00

gikk tida fra meg så det ble lite blogging. Desember var også en travel måned, men absolutt en god måned. Om ikke alle i familien var samlet, så var her noen hver eneste helg. Og vi fikk bakt, vasket og ryddet. Ikke over alt slik jeg hadde planlagt, men "nok" til at jeg hadde en god følelse.Og dagene ble avsluttet med sokkestrikking. Alle frøs på beina.

Så var det min mors 90årsdag som skulle feires i Ålesund.
Det ble også en vellykket helg. Jubilanten var i storform, og feiret tre dager til ende.
Med bilen full av mat og gaver kjørte vi de 50 milene. Føret var stort sett helt forferdelig. Men vi tok det med ro og kom vel både fram og tilbake.
Veldig kjekt var det å treffe noen av mine søskenbarn med ektefeller. Det går vanligvis år i mellom hver gang. Gamle naboer og mammas venninner hadde jeg også glede av å treffe. Håper det ikke blir så lenge til neste gang. I sommer kanskje?

Familien i arbeid

2010-09-25T23:00:00.000-07:00

Så kom sola og fint høstvær.
Og hva kan være kjekkere da, enn å samle familien til dugnad og uteliv.
Etter at et hogstfelt blei snaua for et par år siden, har det lagt i tankene hos flere,
at her måtte vi rydde.
Dette er jo en fin turplass også.
Et par hundre meter over Hardangerfjorden,
og med utsikt til Folgefonna, Mauranger, Rosendal, inn- og utover fjorden.
Og lørdagen samlet vi oss litt etter litt.
Solgunn og Terje først, deretter Vidar og jeg.
Så kom Gunnar, Anne Kristin, Kristian og Jon.
Og til slutt Tonje, Patrick og Øystein.
Alle var vi med og ryddet.
Bar sammen alt det som ikke var kjørt vekk til tømmer og ved,
tente bål og lot alt rusket gå opp i flammer.
Inn i mellom blei det tid til matpauser, og alle fikk kjøttkaker i brun saus og poteter med frukt til dessert.
Kaffi og kjeks hører også med..
Utrolig mye fikk vi gjort, og i dag skal vi ha oss noen timer til i arbeid.
Noen er allerede i gang tror jeg.
Det er de to som har sovet ute i natt.
Jeg venter dem forresten innom til frokost.

Bryllup forts. - Vertskap og gjester

2010-08-21T05:17:00.000-07:00

Vi var ca 70 personer til middagen, og til kaffi kom vel 30 til. Skal vi gå ut i fra bildene fra bryllupet, så er det ut til at alle trivdes og hadde det bra.
Alle er nok ikke med på bildene i denne collagen, men kanskje kommer det flere bilder siden.
Man vet jo aldri!

Bryllup forts. - Ingen fest uten kake

2010-08-12T09:49:00.000-07:00

Og det var kake som smakte. Etter at brudeparet hadde smakt og godkjent bryllupskaken, fikk vi testet den alle vi andre også. Den og de femten andre kakene.
Men selv om vi tok godt for oss av festkakene, så ble det rikelig til overs både for "skalkefest" dagen etter og dagene derpå.

Bryllup forts. - Søsken

2010-08-11T04:14:00.000-07:00

Viktig på en sånn dag, er å ha alle søsken samlet. Solgunn og Terje er heldige. De har i alt 7 søsken som gleder seg med dem. De har alle gått på samme ungdomsskole. Noen til og med i samme klasse.

Solgunn og Terje - 31.juli 2010

2010-08-11T01:58:00.000-07:00

Med gjestene på plass, og brudeparet klare for å si ja i kirka, var dagen endelig der. Og etter at sola hadde vært framme hele formiddagen (det er rart hva profesjonelle fotografer får til), fikk bruden regn i sløret da de kom ut av kirken.
Det hører jo med.

Tida går fort!

2010-08-08T21:55:00.000-07:00

Det har blitt lite blogging i juli.
Det meste har handlet om forberedelser til bryllup igjen.
Og denne gangen på tradisjonelt vis her på bygdene.
Med tilreisende gjester fra Ålesund, Bergen, Ryfylke
og Hellas måtte vi gjøre noen grep i huset også.
Men da fredag den 30. kom var vi begynt å bli fulltallige,
og kosen kunne ta over for litt strevsomme forberedelser.
Rekeaften i regnvær lovet jo "godt".
Og med en parasoll, et lite partytelt og fyr i peis og ovn,
så ordnet det seg til det beste. Det drøyde såpass utover kvelden at jeg til slutt måtte jage dem til sengs.
Neste dag var DAGEN, og vi håpet alle på bra vær.

So Hee og Arve sa "JA" .....

2010-06-30T23:48:00.000-07:00

- og hele familien gledet seg 4.Juni 2010. Etter ei uke på Santorini er de nå hjemme igjen i Bergen. Vi håper de får ei lykkelig framtid etter ei lang ventetid.

Og nå venter vi på neste bryllup.
Det blir Solgunn og Terje den 31. Juli.
Vi gleder oss!

Endelig en ordentlig utedag fra morgen til kveld

2010-05-31T13:00:00.000-07:00

Dette var altså helgen da sommeren kom.
Etter en lang GP-kveld for Kristian og Patrick og bestefar og bestemor, så var det deilig å være ute i hagen hele søndagen.
Grilling, ballspill, hagearbeid og deilig avslapping handlet det om.
I Rosendal var det musikkfestival,
og selvfølgelig fristet det.
Men ikke alle.
Det var heller stor trafikk på fjorden.
Og nå er turistskipa igjen i rute.
Det er fuglene også.
Til og med svalene er kommet,
og ravnene er selvfølgelig på jakt.
Haukeparet som hekker like borti skogen her
ser vi også over tretoppene av og til.
Alt er som det skal være.
Vi ønsker oss flere slike dager!

Er du av dem som har jobbet .......

2010-05-14T13:39:00.000-07:00

... på Norheimsund vidaregåande skule i Steinsdalen i mer enn 15 år,
men er blitt pensjonist,
eller jobber der og er kommet i den anselige alderen 50 år,
da kan du ta med deg ektefelle å være med på dagstur
"Kristi himmelfartsdag".

Og i år gikk turen til langs fjorden til Oma,
videre til Hatlestrand, og til slutt i Ølve.

Vi fikk dem på besøk midt på dagen.
De hadde med seg middagen, - nesten klar.
Det eneste Vidar og jeg gjorde,
var å overlate kjøkkenet til dem
og sette fram nok bord og stoler ute i steinhagen.

Det blei heldigvis brukbart vær.
Til og med sol inn i mellom.
Dagens meny var kjøttkaker i brun saus, poteter og ertestuing.
Det smakte helt fortreffelig.

Kjempekjekt å ha dem her på besøk,
og nest år vil vi være med også.
På tur i nærområdet.
En eller annen plass.

Solgunn og Terje Hurraaaaaaaaa!

2010-04-18T02:42:00.000-07:00

Hipp Hurra! Nå blir det bryllup.
Og hele familien gleder seg.
Det ser foreløpig ut som det er den yngste som blir den første.
Nå har de jo vært sammen i mange år,
men likevel ventet vi ikke giftemål før 2011.
Men hvorfor vente når Solgunn nå er ferdig med sykepleieutdannelsen.
Så bryllup blir det 31.juli 2010.
Vi ønsker dem lykke til,
- og gleder oss med dem.

Solgunn og Terje si hjemmeside i anledning bryllupet finner dere her.

Nå er snøen borte i skogen også

2010-04-04T01:02:00.000-07:00

og da er det mulig å gå tur med kattene.
Og når Gunnar henter gravemaskina, så følger vi med.

Påskefri

2010-04-01T06:28:00.000-07:00

Påskefri og en tur til Ask for Patrick og Øystein.
Da blir det tid til litt luftgeværtrening.
Under overoppsyn av pappa og onkel,
og med bestemor som fotograf, så blir det ekstra mye å passe på.
Bokser er bra å sikte på, og det er lett å høre når man treffer.
Og det gjør Patrick ofte.

Nå er våren kommet på Ask

2010-03-21T15:34:00.000-07:00

og det er deilig å være ute. Denne helga kom endelig Øystein Patrick og Tonje.
Dessuten kom søskenbarna Anders og Solveig.
Kjekt å være så mange igjen etter en lang vinter.
Nå kan vi rydde opp etter vinterens herjinger og forberede en fin vår og en deilig sommer.
- Og bryllup!!!
Gunnar får prøvd det nye kamera sitt, og jentene koser seg over å møtes.
Pappa Vidar må nok innse at det er langt opp til Terje-minstemann.

2 månder med snøvinter - snart 3 mnd.

2010-02-24T23:05:00.000-08:00

Februar har til nå vært en stille måned her hjemme på Skravet.

Da det endelig så ut som om snøen var sunket såpass sammen at vi kunne bevege oss litt rundt i hagen og skogen, så kom det nye snøfall.
Vidar og Gunnar har brukt mye tid på traktorsetet for å få bilene fram de 200 m til kommunal veg, og til å spa seg fram til vedskjul, hoved og kjellerinngang.
Skiløypene i skogen er borte vekk, og ingen vil forsøke på å lage nye enda.

Men fint er det når sola igjen titter fram etter snøbygene, og vi kommer nok aldri til å glemme snøvinteren 2010.

Og vår blir det vel i år også, selv om det er vanskelig å tro akkurat nå.

Ei helg i Januar

2010-01-29T02:31:00.000-08:00

Det er ikke alltid så lett og samle hele gjengen lenger.
Men når Arve er blitt mer stasjonær i Bergen,
og Øystein er hjemme fra Singapore, så hender det at vi kan samles.
Dette ble helga med den store julemiddagen.
Og selv om ikke alle er med på bildene, så var de her alle med unntak av So Hee.
Henne må vi vente på til april. Men da .....
Selvfølgelig ble det brettspill inn i mellom.
Men de fleste var ute store deler av dagen også.
Nå ser vi alle fram til en vår med mye uteliv i hagen, i skogen og ved sjøen.

GODT NYTT ÅR!

2010-01-01T02:05:00.000-08:00

Så er det her det nye året. Og jeg har sittet her og sett gjennom alle bildene jeg tok i fjor.
Jeg tør ikke engang tippe antallet. Men det jeg savner, er flere bilder av den kjekke familien min.
Det er ofte slik at jeg må lure meg til bilder av dem, for her er ikke mange "linselus".
Heller tvert om. De rømmer når de ser kamera.
Og noen er ekstra flinke til å stikke av.
Et av mine nyttårsforsett i år blir altså at jeg tar flere bilder av dere.
Hermed er dere advart!
Jeg har andre forsett også, men jeg har tenkt å holde dem for meg selv en stund.
Selvfølgelig handler noen om håndarbeid, reiser, hage, jobb osv.
Og jeg noterer meg dem i "boka", og sjekker ved neste nyttår.
Håper det blir et godt år for oss alle.
Vi slipper nok ikke unna tunge dager, men jeg håper at for oss alle så blir det mest lyse.
Hjelper vi hverandre, så blir det sikkert sånn.
Takker dere alle for året som gikk, og ser fram til lykkelige stunder i det nye.

GOD JUL!

2009-12-24T22:59:00.000-08:00

Det er godt å våkne opp første juledag og se sporene etter en vellykket julekveld.
Det lukter Jul, og gaver som i går var godt innpakket, ligger nå litt her og litt der.
Noen i bærenett, noen allerede plassert rundt om, og noen på gulv og bord.
Klar for en fortsettelse av påbegynt montering, spill eller opptrening av gamle kunster (AK klunker på tangenter).
I dag skal vi nok Norge Rundt igjen, spille grisespill og så tur i skogen.
Noen vil vel prøve skiløypa, og noen nytt fottøy.
Vi tar med ved og fyrstikker, kakao og noe godt å grille.
Så tar vi middagen ute i naturen. Det må bli bra!

Snø !!! - og hvor er pus???

2009-12-20T01:32:00.000-08:00

Jøss og bevares! Vi har fått snø! Og i løpet av ei natt, så mye som vi aldri før har hatt her ute i skogen så lenge som vi har bodd her. Nesten 30 år altså. Vi var innesnødd! Gunnar skulle i fjøsen å melke, og brukte 20 min. bort. Største problemet var at Vidar ikke fikk traktoren i gang. Så måking på den måten så ut til å måtte glemmes. Det ville si at vi ikke kunne komme oss fram med bil.
Men alt ordnet seg. Traktoren kom i gang, og kjellerinngang og hovedinngang er frigjort for snø. Nå er det vegen til vedskjulet som står for tur.
Vi måtte til med å rense snø ut av alle kurvene med fuglemat. Ingenting tilgjengelig for de små etter slikt snøfall.
Og hvor var Pus. Vi hørte jo at han mjauet borte i garasjen et sted. Men vi så han ikke. Etter 4 timer var det såpass klart at han kom seg til huset. Og nå holder han seg nok inne noen timer.

Sein høst ved i skogen og ved sjøen.

2009-11-28T01:44:00.000-08:00

Det er ikke tvil om at vi er inne i den mørke årstiden. Det er fortsatt fint ved sjøen, men man skal være godt kledd for ikke å rømme inn i skogen igjen. Fjelltoppene rundt er hvite, og sjøen grå og tung. Men vakkert er det.

Uvanlig stille helg.

2009-11-01T06:43:00.000-08:00

Men ikke helt stille. Utenfor vinduet holder småfuglene fest. Vi er begynt å fylle korgene med mat igjen. Og etter bare en liten uke, så har de spist to kilo med solsikkefrø. Det er visst på tide å lage noe mer variert fuglekost.
Vidar er noen turer i skogen. Noen ganger med børse, andre ganger med motorsag. Han er flink å bruke det nye verneutstyret, selv om klager litt. Gunnar er kommet i gang med graving igjen også. Og ting fungerer.

Når Terje ikke har vært for lenge oppe om kveldene, så har han seg en tur i skogen han også. Det er nok mer koseturer.

I dag var han innom og viste seg i sitt nye festantrekk. Herlig å ha han på besøk. Blir alltid litt ekstra latter da.

Terje i fri utfoldelse. Utrolig hvor han har forandra seg de siste ukene! Enig Solgunn?

Bra at bestemor har sine hjelpere

2009-10-28T10:27:00.000-07:00

Jeg har alltid for lite plass for oppbevaring, så jeg bestilte noen kurver på nettet.
De kom i noen store kasser, og både Kristian og jeg lurte på hva i alle dager dette var.
Heldigvis var det bare innpakkingen som forvirret oss. Kurvene var akkurat som de skulle være de.
Men noe måtte monteres, og jeg har fått "verdens beste" montør.
Kristian (8 år) ordnet ut med hjelp av bestemors mini-batteridrill.

Morgen i oktober

2009-10-11T00:39:00.000-07:00

Det har ikke vært så mange slike morgener i høst, men desto mer gleder jeg meg over det når himmelen plutselig viser seg som her.

Og denne dagen ble like flott som morgenen lovet.

På jakt etter gode bilder

2009-10-10T13:17:00.000-07:00

Det var altfor fint vær til å sitte inne i dag, selv om det var kald vind og rim på vannpyttene her ute i Askeskogen.
Terje og jeg tok med oss kamera og stativ og gikk på fotojakt langs elva mot Nordaskvannet.

Det blei mye fliring ettersom gamlemor gikk i sandaler.
Selvfølgelig har jeg støvler, men So Hee hadde nedlagt forbud mot sko- og støvlebruk, ettersom hun hadde brukt tid og omtanke på mine føtter. Det vil si at neglene der hadde fått glitter og stas. Ingen sokker og ingen sko på et døgn!

Altså vassa jeg rundt i sandaler i det myrete området langs elva. "Gjørmebad skal være veldig sunt", sa Terje.
Det skal elvevannet også være, hvis du drikker det stående på hendene.

Vi hadde det i hvert fall moro.
Og en del av bilda ble ganske bra.
Mener vi selv da.

Høst inne, i skogen og på tunet

2009-10-10T00:16:00.000-07:00

Joda. Høsten viser igjen over alt. I skogen er det meste vissent, og det er igjen blitt åpent mellom trærne. Hagemøblene er flyttet inn for vinteren, og inne kryper vi sammen i sofakroken med håndarbeid, bøker, pcer og dataspill. Denne helga er nesten alle samlet for å si adjø til So Hee og Arve som reiser til Korea på mandag. Så går det minst 3 måneder til vi ser So Hee igjen. Men da håper i alle fall jeg at hun kommer for godt. Arve ser vi igjen i november. Solgunn savner vi, og henne kan vi ikke vente hjem før ut i desember. Heldigvis har vi Øystein i Norge noen uker til før han drar til Singapore igjen. Godt ikke hele familien er på reise samtidig.

Folgefonna i det fjerne

2009-09-28T09:40:00.000-07:00

Ikke alltid er det like lett å få øye på Folgefonna.
Den har altfor ofte vært gjemt i tåkedisen denne sommeren og høsten.
Men her titter den fram.
Det er vel ikke så lenge før vi kan se at den begynner å få ny snø over seg.
Det var Terje som tok bildet.

En hilsen til Solgunn

2009-09-26T02:40:00.000-07:00

Her på Skarvet tenker vi mye på Solgunn (svigerdatter) som er i Malawi.
Selv om det bare er jeg her som kommenterer på bloggen til "Jentene i Malawi" ,
så leser vi den alle sammen.
Terje er noe rastløs og urolig når Solgunn er så langt vekke,
men han prøver å skjule det så godt han kan med å ha mye å gjøre.
Noen turer for uken ut til oss har heldigvis tid til.
Og i går fikk jeg lov til å ta bilder så Solgunn kunne få se at han var nyklippet og frisk.
Nå har jeg laget vaffelkakerøre,
så den er klar til han kommer utom etter byturen.
Han skulle av sted for å hente diverse til kjellerleiligheta.

Høst = bær, sopp, jakt og gyldne øyeblikk

2009-09-21T13:36:00.000-07:00

På kjøkkenet lager Anne Kristin eplekake.

Og noen må jo slikke vispene.

Terje og Kristian tilbyr sine tjenester.

Det er ikke bare med børse det blir jaktet.

Også kamera blir brukt.

Fin utsikt fra Kårastølen er det, og fine farger.

Over alt er det sopp. Også dem i mange farger og fasonger.

Nå får de stå. Vi har plukket rikelig av dem vi er trygge på kan spises.

Og så drar Solgunn til Afrika

2009-09-12T09:43:00.000-07:00

I går morges, presis ti minutt på halv åtte, dro Solgunn hjemmefra for tre måneder i Malawi.
At sekken var tung var det ingen tvil om. God hun hadde hjelp til å sortere hva som skulle med og ikke.
Men det med nugattien var vel tull Solgunn?
Nå er hun vel i Afrika et eller annet sted. Kanskje på plass i Lilongwe.

Vi håper at turen har godt fint, og at de er blitt godt mottatt.

En dag med kaker

2009-09-10T11:36:00.001-07:00

Når noe han bursdag, så må vi ha kake. Må vi ikke? Heldigvis at Anne Kristin lager alles favoritt; Ostekake. Men det er jo godt med en sjokoladekake også.
Vi klarte ikke få i oss alt, for vi hadde jo fått en deilig fårikål-middag som husfar hadde laget.

Jeg fikk en deilig fødselsdag. Og ekstra morsomt var det jo med datoen 09.09.09

So Hee's hekletøy

2009-09-07T13:17:00.000-07:00

Nå begynner So Hee å få ordentlig tak på heklingen.
Og restegarnet mitt går unna. Nå lurer jeg på hva hun vil prøve seg på i morgen.

Fra nå av tar jeg alt handarbeid og hobbiting på Hulter til bulter-bloggen.

Strikking og hekling for små og store.

2009-09-06T05:52:00.000-07:00

Vi har vært veldig flittige med håndarbeidene våre de siste to ukene.
So Hee både syr og hekler, mens jeg hekler litt på gardiner,
og litt på diverse prøver på "oldemors-lapper" (må bli kvitt litt restegarn),
og mest på en løper til So Hee's mamma.
Håper den blir fin.

I går måtte jeg på jakt etter garn til So Hee.
Jeg trenger ikke gå så langt.
I et par Ikea-kasser har jeg samlet litt. Bare sånn i tilfelle.
Og nå var tilfellet der.
Og her var mer enn jeg trodde.
Så da blir det bare å stå på med handarbeid.

Denne løperen er ferdig. Mønsteret er enkelt og fint synest jeg. Det er nok ikke siste gang jeg hekler dette mønsteret.

2009-09-06T05:23:00.000-07:00

Vi kan si FERDIG ! - med halve stuen, og nesten den andre halvdelen også.
Nå er det bare litt justeringer på bilder og lys.
Spisestuemøblene er det litt igjen på. De skal jo lakkes, pusses, lakkes, pusses osv. i det uendelige.
Stolene må stoppes om, og det skal vi få en håndverker til å ta seg av.

Nå nærmer det seg -

2009-09-04T09:22:00.000-07:00

Nå har vi holdt på i neste fjorten dager med oppussing, og enda er vi ikke ferdig.
Det som skulle vært gjort i en fei utviklet seg til å bli litt ekstra her og litt ekstra der.
Og så fant vi ut at det var på tide å ta tak i oppussingen av spisestuemøblene også.
Etter å ha vært brukt i 90 år. Det var akkurat så mye arbeid som vi hadde fryktet!
Men nå begynner vi å se slutten på både det arbeidet og selve oppussingen av stua.
Noe rydding, oppheng av bilder og lys står igjen, og spisestuestolene skal stoppes om av fagfolk.
Jeg tror alle er fornøyd med at vi er kommet så langt.

Nå har sølvtøyskapet fått igjen "rette" fargen. Sånn husker jeg dem fra min barndom.
Jeg har mange ganger lurt på hvilken stil disse møblene har. Er det en nordisk avart av rokokko? En blanding av rokokko og jugend? Møblene er laget av en svensk møbelsnekker i Ålesund ca. 1915 - 1920. De er i massiv eik.

Inn i mellom oppussing

2009-08-25T13:13:00.000-07:00

sitter So Hee og jeg med heklinga vår på tv-stua. Det går virkelig framover med meg, selv om det ikke blir så mange omganger før nakken streiker.
So Hee er begynt å få det til hun også. Og nå lager hun en liten brikke i Maxi etter mønster.
Hun er flittig om dagen også, og syr et eller annet. I dag var det en stor veske for oppbevaring av diverse.
Etter en liten pause i oppussingen (på grunn av manglende maling), så fortsetter vi i morgen. Det ser fint ut, det som til nå er gjort, så jeg gleder meg til fortsettelsen.

Nå skjer det noe....

2009-08-21T03:07:00.000-07:00

Oppussinga skrider sakte fram, og inn i mellom får vi hjelp av ungdommene.
Og når det blir for mørkt om kvelden, så gjør vi litt håndarbeid. I alle fall So Hee og jeg.
So Hee vil lære alt mulig, og så vil hun sy. For tiden er det vesker og forkle av avlagte bukser og skjorter.

Så lærer hun seg å hekle. Det går veldig greitt, men hun synest det er vanskelig.
Særlig fordi hun vil lære å hekle med tynn tråd slik "svigermor" gjør.
Jeg trosser nakken, og hekler på halvferdige gardiner og sengeteppe.
Aller helst kunne jeg tenke meg å hekle noen nye løpere.
Men det får vente litt. Må fullføre påbegynt først.

Inneprosjekt

2009-08-16T08:46:00.001-07:00

Oppussingsprosjekt inne er ikke det første man gir seg i kast med her i huset. Ikke fordi det ikke trengs, men rett og slett fordi det er inne. Men til slutt kan ikke ting utsettes.
Det panelte takene er mørke og stjeler mye lys, tapetet er falmet, og vinduskarmer veldig stykke.
Så nå er vi i gang. I alle fall med halve stuen (den delen som er på bilde). Hele på en gang går ikke når det er slikt vær som vi har. Ingenting kan settes ut. Selv ikke under tak. Det er for rått.
Så blir det på denne måten da.
Og nå skal alt bli lyst. Til og med taket, selv om det satt langt inne hos Vidar. Egentlig er han ikke enig i det enda, men gir seg for overmakta. - Nei ikke meg. Men "ungene".
Det går ikke en høst til med ikke å kunne se hverken det som står i bøker og aviser, eller på skjermer.
Kjøkkene ble pusset opp i 2007, og det tok sin tid.
Det var akkurat samme problemet der med det mørke taket, og dessuten utslitt innredning. Alle er vi strålende fornøyd i dag.
- Og det regner jeg vi blir når dette prosjektet er i havn også.

Det nye prosjektet

2009-08-14T22:50:00.000-07:00

Det går framover med
det nye store hageprosjektet
og stadig nye utfordringer melder seg. Gunnar har gravd det meste av jorda vekk fra berget, så nå kommer det fram i dagen.
Og nå spyler Vidar det reint.
Mye av jorda er lagt opp langs kanten av parkeringsplassen, og planen er nå å plante denne igjen med frukttrær. Men først må kanten dekkes med duk, slik at vi ungår alt utgresset.I dumpa skal dammen være. Og lenger er vi ikke kommet. Men det er jo ikke noe som haster. Vi kan se på dette hele vinteren gjennom,
- og planlegge.

Mjaaaaaau - vi er da bra fine vi også - mjaaauu

2009-08-05T06:57:00.000-07:00

Vi ser om ikke Solgunn kommer snart. Spent på hvordan hun ser ut med kort hår. Og så trenger vi litt ekstra stell og kos. Svarteper har fått en flått rett over venstre øyet, og den er ikke god å få vekk på egen hånd.
Solgunn bruker å fikse alt sånt.
Så derfor venter vi, - og venter, - og venter.

Jippiiiiiiii! Der er hun! Og så fiiiiiiiiin!

Når jeg savner Ove, Voula og Keratea...

2009-08-02T05:57:00.000-07:00

da hjelper det litt å se på bilder og minnes tidliger besøk. I dag kom jeg over dette bilde av Vidar og meg hvor vi tapper vin hos "Malvin". Det heter ikke det! Rette navnet er Mylonas, og er vinutsalg og slakterbutikk. Når vi er på Kerate, er vi hos Mylonas et par ganger i uka. Ikke bare for vinens skyld, men også kjøttmaten.

Men det er ikke til å komme i fra at vi henter en del vin her.
Min favoritt er Retsina of Messogeia. De andre har sine favoritter. For mitt vedkommende kan jeg også skrive under på at Retsinaen har en inspirerende virkning når man skal lage veggdekorasjoner. Er du ikke enig broder?
Det hadde vært godt å kunne ta seg en tur når druehøsten nærmer seg. Men i år ser det ut til at alle pusterom fra jobb, må gå til Ålesund.

Blåbær, blåbær, og neste uke tyttebær

2009-08-01T00:29:00.000-07:00

Det har blitt blåbærplukking nesten hver dag denne uka. Det vil en dag med plukking, og så en dag til rensing og røring. For alt som ikke blir spist etter hvert som syltetøy og dessert, blir rørt og frosset. Etter hvert er det blitt noen bokser i fryseren. Men nå begynner også tyttebæra å bli modne, og da må vi ta vare på dem også. Ingen vet hvilket bærår det blir neste sommer, derfor må vi benytte denne så godt vi kan.
Har forresten prøvd å lage sirup med sitronmelisse. Den ble fin, og nå står det igjen å prøve den på forskjellige ting. På pannekakene var det i alle fall godt.

Ikke alt spiselig blir laget selv. Kjekt er det også å kjøpe med seg litt utenom det som vanligvis er i handlekurven. To glass med honning, - et med kastanjehonning og et med appelsinhonning ble kjøpt i Sverige. Glassa med ginsengrot på sprit har vi fått av So Hee. Styrkende!
Pus kan ikke spises. Den skal bare være til glede. Et minne fra Hudiksvall.

Gratulerer Gunnar!

2009-07-31T03:45:00.000-07:00

Dette lover bra for diverse prosjekt. Håper du får stor glede av maskina. I dag blir det i alle fall vanskelig å få deg inn til måltida, selv om regnet høljer ned. Forresten så er det meldt bedre vær ut på dagen. Så da blir det i alle fall noen som drar på blåbærtur.

.... og regner ...

2009-07-30T00:44:00.000-07:00

da må vi bare finne på andre ting enn uteaktiviteter. I alle fall inn i mellom, så klærne får tørke. Kristian og bestefar finner ut av bestefars nyeste mobiltelefon.

...og regner.....

2009-07-28T01:45:00.000-07:00

og skyene henger tunge ned fjellsiden i dag også, - så So Hee og jeg sitter med hver sin PC. Men nok er nok, så nå trosser vi været. Hun drar med Gunnar til Rosendal, og jeg åpner dørene og setter i gang med litt ekstra vask. Været får ikke lov til å dempe energien vår. Ei heller sommerfølelsen. Og tross alt lukter det deilig fra våte urter og roser.

Når det regner .....

2009-07-27T11:05:00.000-07:00

og tåka ligger langt ned over Rosendalsfjella, da er det bare å finne fram gamle bilder.
Vanligvis er det jo ikke sånn som det har vært denne siste uka; - grått og trist og nesten umulig å se andre siden av fjorden annet enn i små glimt.
Til vanlig har vi jo en fin utsikt som aldri er helt lik timene og dagene før.
Men været er det ingenting å gjøre med, så derfor bruker vi heller tiden til litt ekstra opprydding i kjeller og på loft.

Fra Mo i Rana via Mosjøen, Brønnøysund, Namsos og til Stiklestad.

2009-07-26T06:11:00.000-07:00

Etter en runde i Mo i Rana, dro vi videre til Mosjøen. Selv om det var litt surt og kaldt tidelig på dagen, ville vi spasere og se oss rundt. Her var det veldig koselig. Ikke bare den gamle bebyggelsen, men også den nyere delen. Mange detaljer jeg kunne tenkt å nevne. Det vi hadde ekstra glede av, var skiltet med "Åpent" utenfor Sjøgata 35. Inne var det lunt, med en intim stemning. Innredning og atmosfære var spesiell, og vi nøt varm eplekake med krem sammen med kaffien. En deilig avslappet stund som fristet til gjentakelse.
Stoppet i Brønnøysund endte opp med en pose reker til kveldskos. Vi visste at det ikke hadde noen hensikt å leite etter overnattinger i dette området, så vi dro videre til Namsos. Hele vegen var det mye fint å se, men ettersom også Namsos hadde hotellene fulle, tok vi inn på Sjøåsen hotell i Flatanger kommune. Skal kommer tilbake til den overnattingen senere.

Å skrive så mye om turen videre til Ålesund gjør jeg ikke denne gangen. Bare stoppet på Stiklestad, og veien gjennom Verdal sentrum, må jeg ta med her. Det var en veldig positiv opplevelse. Verdal sentrum var velstelt og innbydende, og derfra og fram til Stiklestad var som å kjøre i en park. Selve Stiklestad var verdt mer enn et besøk, så dit må vi nok flere ganger. Et levende museum, hvor det var mulig å kose seg tross mange besøkende.

Fra Lycksele til Mo i Rana og vegen videre.

2009-07-24T09:59:00.000-07:00

Det er en lang kjøretur fra Lycksele til Mo i Rana, og vi må ha oss middag undervegs. Og vi finner et lite, koselig vertshus i Hemavan. Det er ikke langt fra grensen, og her har de tydelig satset på turisme.
Vi spiser Røding, og nyter hver bit av maten. Vertshuset har en hjemmekoslig stemning, og i slapper av før neste etappe.

Vi kjører til Mo i Rana, men fortsetter for å se om vi finner en campinghytte for overnatting. Begge har vi lyst på noe annet enn hotell, og i Korgen finner vi en fin campingplass ved en elv. Det er fint stelt overalt. Og vi har en koselig spasertur langs elva om kvelden. Til tross for fullt i alle hytter, telt og campingvogner, og en buss full med glade ungdommer, er det fredlig og stille rundt oss. Vi sover godt, og har en fin morgen før neste etappe.

Lycksele = siste stopp før Norge igjen

2009-07-22T10:23:00.000-07:00

Etter å ha reist fra Sundsvall og nordover, passerte vi Umeå med et lite stopp. Det fristet egentlig til et lengeropphold, for det så veldig fint ut her. Men vi hadde noen mil igjen å kjøre, og var egentlig litt trøtte etter gårsdagen.

Så vi tok fatt på "Blå vägen" mot Mo i Rana. Og blå var den. Hel tiden kjørte vi lang elva Ume, og små og store vann. Det var en fin tur mot Lycksele, hvor vi hadde bestemt oss for å sove natta over.
Her var det veldig fint. At det var en turistplass overasket oss, for såpass hadde vi ikke lest om stedet. Her var det tydligvis satset på turisme, og det var mye folk både på hotell og på campingplasser. Mange barnefamilier og ungdommer var ute overalt. Og alle så ut til å trives.

Vi bestemte oss for å ta tidlelig kveld, og så gå i dyreparken dagen etter. I utgangspunktet var vi litt skeptiske til dyreparken (en dårlig erfaring fra Helsinfors for noen år siden), men siden de reklamerte med nordiske dyrearter, så valgte vi å prøve. Var det for gale, fikk vi bare gå derfra.
Opplevelsen var veldig positiv, og vi ble der akkurat dobbelt så lenge som tenkt.

Åvikebruk

2009-07-22T07:53:00.001-07:00

På en nydelig plass nord for Sundsvall fant jeg mine tremenninger Lars og Gerd og deres ektefeller. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi hadde en deilig ettermiddag og kveld i deres selskap. Det er lov å håpe på at de tar turen over kjølen og besøker oss om ikke altfor lenge.

Åvikebruk ligger helt nede ved Bottenviken, og det er små tjern inn i mellom hustufter og skog. På gården har de ca. 30 kyr, og mye skog å ta av. I skogene har de elg og rådyr, men også bjørn. Sistnevnte er ikke akkurat så positivt for de som bor her. Bjørnen var nokså nærgående i fjor, og ødela noe av elgjakta.

Kerstin og Lars leier et av husa på bruket. De har det veldig trivelig, og er flinke å få det til.

Sundsvall - Sköns kyrka

2009-07-17T22:21:00.001-07:00

Det er spesielt for meg å besøke Sköns kyrka, hvor jeg vet min bestefar ble døpt. På kirkegården her ligger to av hans brødre begravet.
Et besøk ved kirka som ligger på den høgeste haugen ved Sundsbruk i Sundsvall, og i kapellet nedenfor, var en fin opplevelse.
Imponert er vi over hvor fint både kirke, kapell og prestegård ligger til, og hvor fint det stelles ved og på gravene. De små kunstverka som "gartnerene" lager i sanden foran gravene med rivene sine, er også noe helt nytt for oss.
Mønster og kristne symbol. Ingen like.
Det har svenskene råd til!
Det gir besøket på kirkegården en ekstra dimensjon.

Sundsvall - min farfars hjemby

2009-07-17T21:29:00.000-07:00

Sundsvall har mye tilfelles med Bergen.
Den har et europeisk preg med store bygninger i mur/teglstein.
Til og med en "Torgalmenning", eller Esplenaden som den heter her.
Her er gågater med butikker. caféer, retauranter og kiosker , statuer og draker, benker og beplantninger.
Vi er heldige med været, og nyter både is og en bedre middag ute.

Morsomme drakefigurer, til stor glede for ungene, er plassert langs hele den lange Esplenaden.
Sikkert ikke noe problem å få med seg ungene på jakt etter en ny.

Ingen er like.

Hudiksvall; - en koselig og glad by

2009-07-14T11:16:00.000-07:00

Flott hotell, men ikke godt å få sove når toga passerte rett nedenfor hele dagen og kvelden.
Vi var likevel enige om at dette var en positiv opplevelse.

Hagen og parkanlegga nedenfor var nydelige.

Spennende blomsterarrangement over alt.

Havnen og Østersjøen på den ene siden av hotellet, og parken, et lite vann og masser av ender og gjess på den andre siden.

I tillegg hadde byen en gammel trebebyggelse,

og den var vel verdt noen runder.

Gjennom Østerdalen, over grensa og til Østersund

2009-07-14T00:28:00.000-07:00

Vi dro fra Opdal ganske tidlig, og satte kursen mot Røros. Her var det fristende å stoppe flere plasser, og i fint sommervær var fristelsen ekstra stor. Av og til måtte jeg bare ut av bilen for å ta bilde. I Os (tettsted før Røros tok vi oss litt mat på en bensinstasjon/kafè der 50 - 60 tallet var gjennomgangstema. Mye å se på, og så absolutt verdt et stopp.

Vegen fra Røros til Østersund er skog, skog og atter skog. Skog og dalføre med hoteller og hytter for skiglade svensker og nordmenn. Selv nå om sommeren er det mye folk på hyttene i disse traktene. Men vi hadde ikke så mye å stoppe for i regnværet, så det ble Østersund før vi stoppet opp for natta. Altfor trøtte til å trosse regnværet og gå på byen om kvelden. Vi tok det igjen dagen etter. Da gikk vi en lang tur langs strandpromenaden, og i handlegatene. Så mye mer fikk vi ikke tid til før vi skulle dra videre til Hudiksvall.
.

Hatlestrand - Oppdal

2009-07-13T00:07:00.000-07:00

En lang tur, men mye fint å se på. Og i godt vær er det rikelig anledning til ut å lufte seg undervegs. Pauser på fine rasteplasser, handletur i Øvre Årdal og middag i Lom.

Etter å ha reist gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre, var vi var framme hos Heine og Anne Berit i sju-tida. De hadde en liten, men veldig koselig campingplass, med alt det hjerterom som vi forbinder med Ugletveit-navnet.

Heine og Anne Berit er akkurat som før. Vi skulle gjerne hatt mer tid sammen med dem, men sånn ble det nå ikke denne gangen. Vidar og jeg overnattet i ei av de minste hyttene. De var mye større inni, enn det så ut til. Og både hytter, toalettanlegg og selve plassen hadde en intim og fin atmosfære. Vi vil gjerne tilbake hit igjen.

Ferie for seniorane

2009-07-10T02:18:00.000-07:00

Ja nå er det snart klart for avreise. Turen finner dere på kartet nede til høgre på sida. Vi pakker samtidig som vi rydder hus og hage, slik at det skal bli minst mulig å ta igjen for dere som er igjen her hjemme. Vi gleder oss til avveksling og nye steder. Arbeidsåret er langt og strevsomt, og det er godt å komme seg vekk for å kunne lengte hjem inn i mellom.
Vi starter i morgen tidlig. Kjører helt til Oppdal på en dag. Der overnatter vi på campingen til Heine og Anne Berit, og ser fram til å se dem igjen.
Så ofte vi kan vil vi legge ut bilder og små referat fra turen. Så kan dere på en måte holde øye med oss :-).

Hønsetid og ferietid

2009-07-04T23:56:00.000-07:00

Det går seint med prosjekt "Andedam" og hønsehuset. Men i mellomtida lurer vi svært på hvordan det går med hønsene til Solgunn og Terje. Av de elleve kyllingene Mille Fleur, var det bare tre høns. Men nå ligger de to Dverg Kochi n- hønene på 16 egg. Noe må det da bli av dem. Når vi kommer fra ferie, så skal vi se hva vi kan få gjort med prosjekta våre.
Prosjektet med andedam blir kan hende en fiskedam og litt av hvert annet. Jo mer vi ser på det, jo mer ser vi at dette kan bli noe bra.
Men da må vi bruke tid til planlegging.
Hønsehuset er der jo. Det skal bare ryddes og vaskes. Da må vi vente på nedbør for å få vann i slangene, og det ser også ut til å ta noe tid. I dag har vi fått skyer, men enda ikke en dråpe regn.

Ferie.
På lørdag starter turen vår nordover. Vi har det meste klart for oss, og tar første stopp på Oppdal. Kanskje er Heine og Anne Berit hjemme, så vi kan få hilse på dem. Deretter blir det Sverige gjennom Jämtland og Herjedalen, og så Sundsvall.
Sundsvall er min farfars fødeby, og jeg har bare vært der en gang før. Selv om det er 43 år siden, så husker jeg godt familien min som tok så godt imot meg. Men jeg husker lite av byen. Vi skal derfor bo på hotell midt i byen, og så får vi ta turer rundt om. Jeg håper veldig på å møte min tremenning Gerd.
Senere blir det Umeå, Mo i Rana, Brønnøysund og Sandnessjøen på veg sørover igjen. Nå går planleggingen for fullt.
Mo i Rana er det nordligste punktet denne gangen (tror vi).
Kamera må være med på turen. Jeg håper på minst tre gode bilder hver dag. Skal legge dem under fotobloggen min.

Bestemors hjelpegartner

2009-07-03T07:55:00.000-07:00

Tidligere i sommer plantet Kristian sukkererter. Men det har tatt tid før de ble plantet ut. Vi mangler jo plass. I dag laget vi et bed, men manglet jord. Vi bestilte med Bestefar, slik at han tar med seg når han kommer fra jobb. Egentlig er det altfor varmt til å plante i dag, men nå må de få mer jord. Nå må vi bare vente på at de blomstrer, og så kommer med deilige sukkererter.
Farmor skal jo få smake også.

Admin-møte

2009-07-03T05:03:00.000-07:00

Etter flerfoldige timer i sjøen; - mat og drikke og solkrem.

Tak over eller ikke?

2009-06-21T02:50:00.000-07:00

Det er ikke mange dagene vi har kunnet sitte ute i hagen i mai og juni i år. Det har vært altfor kaldt og for mye regn. Og da tar diskusjonene seg opp igjen. Tak over Steinplassen? Alle unntaken meg har sagt ja. På en eller annen måte må vi få det til. Og nå gir jeg meg for overmakten.

Som test satte vi opp et enkelt partytelt for å vurdere virkning. Det kom nemlig en regnbyge akkurat da maten var ferdiggrillet og vi satte oss til bords. Jeg ser at det til og med kan være nyttig i forhold til varmen fra ovnene. Så nå blir neste steg og diskutere seg fram til en mulig løsning. Partytelt blir det ikke!

Kristian har feiret

2009-06-18T14:04:00.000-07:00

en måned for tidlig, men det er jo godt å ha fått det unna før ferien. 19 barn og 3 voksne i kinoen på Hatlestrand. Det gikk med store mengder pølser, popcorn, kaker og snop. Tror nok at både mamma og pappa er litt gåen i kveld.

Freden har senket seg over tunet

2009-06-08T12:00:00.000-07:00

etter en hektisk helg for to pusekatter. Svarteper har stukket av, men Tigerpus har flatet helt ut. Bildet får tale for seg selv.

Første helg i juni

2009-06-07T02:18:00.001-07:00

Denne uka kom både Arve og Øystein til Norge igjen. Patrick var opptatt med fotballturnering lørdags formiddag, og jeg var på jobb. Men i tretida møttes vi på tunet, og da ble det grillmat. Kristian og Anne Kristin kom også, og Terje. Dermed var vi i alle fall åtte samlet. Arve slapper av (?) i byen denne helga, men vi håper at han kommer innover og nyter fineværet.
Kristian sov her også i natt, så han og Patrick fikk starte dagen sammen. De har vært på oppdagelsesferd med syklene, og spilt badminton og fotball med Tonje og Øystein.
Nå er det en eller annen slags fantasy-leik med sverd som pågår.

Vidar, Anne Kristin, Terje og Solgunn har vært på tur til Gravdalshorga. De var både svette og sultne da de kom tilbake.

For en fin dag!

2009-05-30T13:49:00.000-07:00

Klokken er snart elleve, og det er enda lyst ute. Det er jo ikke mer enn en time siden sola gikk ned, og det er stille og klart ute.
Hele dagen har vi holdt på i hagen. Og både mannesker og planter trives. Vi har jo fått nok vann, så det alle trengte var jo sol sol sol.

Og alle plantene har rettet seg opp, møtt sola med åpne blad, og vokst.
Stjerneskjermen var uten en knopp tidlig i morges. Men står nå klar til å sprette ut i morgen. Jeg gleder meg.

I kveldinga grillet vi hjortekjøtt ute i steinhagen, og fikk med oss de siste solstrålene for dagen. Og det fikk epleblomstene og turistskipet også.

Mer om Bestefar Ohnen

2009-05-30T04:33:00.000-07:00

Nei, han var ikke min bestefar, men min mors. Og slik omtalte hun han. For meg er han oldefar fra Ona. Og han er oldefar til mine 12 søskenbarn på morssida. Vet de noe om han og Susanne Marie? Hvor mange tippoldebarn lever etter dem nå? Og hvor mange tipptippoldebarn? Vi skulle nok samlet oss og tatt oss en tur til Ona.

Etter at Nils Kristian kom til Ålesund sammen med sine foreldre, bosatte de seg på Ysteneset. I folketellinga for 1900 står de oppført i Voldsdalsveien . Om det i dag er Borgundveien 29, vet jeg ikke enda. Og ikke vet jeg om det var her de kjøpte og bosatte seg med det samme de kom til Ålesund. Kanskje finner vi ut av det etter hvert. I folketellinga står oldefar huseier, forhenværende fisker og Sildegarnskydning (hva er det?). Jeg tror det må være kyndig, og at oldefar bøtte garn på sine gamle dager. I 1900 drives det bakeri i første etasje, og familien som har bakeriet bor også i huset. I tillegg til hovedhuset med bakeri og butikk, er der en "ladebygning". Etter det min mor forteller, så var det i denne oldefar hadde sauer og høns. Senere ble den brukt til oppbevaring. Jeg tror den står enda. Det jeg lurer på, er om det var oldefar, eller hans foreldre som bygde dette huset. Eller sto det der allerede da de kom til Ålesund i 1878?

Nils Kristian var en veldig religiøs mann. Han og Susanne Marie var flittige kirkegjengere. Det hendte også at når han fikk besøk av sin venn Martinussen, så satt de to gamle på hver si sirupstønne i bakgården og sang salmer. Dette syntes min mor var både fint og rart.

Mamma har også fortalt at i mange år etter at familien hadde reist fra Ona, så dro de tilbake for å slå gresset på holmene som tippoldefar eide. Den ene holmen var Røssholmen. De hentet også drivved, som de tok med seg tilbake til byen. De rodde begge veger. Det måtte være litt av en tur, ettersom Ona ligger langt uti havet nord for Ålesund. Med hydrofoilen vi dro på tur dit ut med, tok det 1 t og 20 minutt (i fint vær med blikkstille hav).

Jeg har skrevet litt om Ona på bloggen "Mitt Ålesund".

Kristian på overnattingsbesøk.

2009-05-30T04:06:00.000-07:00

I gårkveld fikk Kristian endelig plantet sukkerertene sine. Det er nesten ei uke siden mamma kjøpte en pakke frø. Men skal det bli sukkererter av dem, så må de plantes. De kan ikke bare ligge i bilen.

Det blei ganske mange potter med jord som skulle fylles, og så erter som skulle fordeles jevnt. Men det blei orden på det, og nå står alt sammen en plass så sola skal nå fram hele dagen - og kvelden. Det mente Kristian var beste måten å gjøre det på.
Så er det bare å vente og se.

Etterpå blei det litt raking og rydding av gras som
Bestefar hadde slått, og til slutt kveldsmat ute i steinhagen med fyr i peisen.
I morges var Kristian mest opptatt av at pappa skulle komme, så de fikk dra til Kvamskogen. Bestemor og Bestefar sitt hagearbeid var absolutt ikke hva han kunne tenke seg. Ikke blei Badminton-kampen med Bestefar så langvarig heller.
Heldigvis var pappa klar allerede klokken 10.
Da blei det først tur til Rosendal, og Kvamskogen etterpå.
Det ser ut til at det blir ei fin helg for Kristian.

Snart Juni.

2009-05-27T06:43:00.000-07:00

Det er bare noen få dager igjen til vi er inne i sommermåneden Juni, så nå må det snart slutte og regne. Og det er lovet at torsdagskveld skal vi begynne å se sola igjen. Jeg håper det.

I dag spiller det forresten ingen rolle for meg hvilket vær det er. Jeg har fått noe ordentlig ekkelt. Forkjølelse med "med noko attåt". Det ligner influensa, men sikker er jeg ikke. Mesteparten av dagen har jeg holdt senga. Ingenting er kjekt når man har det slik, og jeg bestemmer meg for å glemme hele dagen. I går klarte jeg så vidt å gjennomføre jobben, men i dag hadde jeg ikke kunnet kjøre bil en gang. Så spørs det hvordan jeg er i morgen.

En god bok har jeg heldigvis til trøst.

Like før Holdhus

2009-05-24T06:08:00.000-07:00

ligger et lite vann. Hver dag når jeg skal på jobb passerer jeg dette, og jeg ser fisk vake. En liten stikkveg like før skolen får meg til å tro at det er enkelt å komme seg bort til vannet. Bare en liten tur. Og kanskje går her sti rundt så det kan bli en fin tur. Eller at vi møter den flotte treningsløypa til skiskytterne, og kan følge den.
Men stikkvegen er nesten bare en parkeringsplass, og veien rundt vatnet eksisterer ikke. Vi må klatre for å komme ned til vannkanten, og her er myr og vanskelig å gå. Vi finner likevel en sti fram til treningsløypa, og vi følger den en liten time. Og dette er imponerende. Så fantastiks godt tillaget, og i så flott terreng. Turen blir fin likevel den.

Opplett, nesten sol og fin temperatur.

2009-05-23T01:54:00.000-07:00

Med kamera om halsen tar jeg meg en tur i skogen. På jakt etter gode motiv, og etter Vidar. Han skal være en eller annen plass her ute. Etter en time finner jeg han, og det blir en pust i bakken.

Han er flittig, og får mye gjort. Det kommer godt med for hele familien i kalde høst- og vinterkvelder. Vi kan fråtse i ved til ovnene.

Det er nydelig ute i skogen nå om våren. Bare så dumt at jeg ikke kan formidle de deilige luktene også. Og alle fuglelydene. Godt å sitte på en stubbe og kjenne at våren er er for fullt.

Enda en fridag.

2009-05-21T08:17:00.000-07:00

Etter tre dager med "sippregn" hadde jeg håpt på litt opphold i dag. Men det ble bare noe timer, så øste det ned igjen. De timene det ikke regnet, skinte sola og det var ordentlig deilig. Jeg fikk gjort mye i hagen. Til og med gjødslet litt. Helt sikkert er det at veksten ikke stopper når det regner. Tvert om trivest alt som skal vokse. Og aller mest ugresset.

Anne Kristin og Kristian er i Bergen , og da får ikke vi besøk av dem. Vi har vært innom Terje og Solgunn for å se på kyllingene og hagen. Planen vår var å ta turen videre til Holdhus, og gå en tur langs treningsløypa der oppe, men regnet satte en stopper for det. Så blir det billedbehandling og blogging i stedet.

Gratulerer med dagen!!!

2009-05-17T00:46:00.000-07:00

Det er 17. mai, og alle hjerter gleder seg. Skuddene smalt klokken syv som vanlig, og vi har hatt en god frokost. Været er ikke så fint som det har vært de siste dagene, men temperaturen er god og vi skal være mye ute.

Det vi også skal gjøre i dag, er å ta det med ro. Vi har ikke noe vi MÅ i dag, og både Vidar og jeg føler for å ta det med ro. Kanskje tar vi turen inn på skolen utpå dagen.
Vi er begge glade i 17.mai-feiringen, men noen ganger føler man seg ikke komfortabel med så mye styr. Flagget er heist og vi mimrer om alle de travle nasjonaldagene da alle skulle i bunad og huset sto på ende. Gode minner.

Bestemor og bestefar med Kristian ved kirka 17.mai 2008

Så er det gjort,

2009-05-16T22:28:00.000-07:00

og freden har senket seg over Skarvet. Geitene er fraktet innover fjorden til en geitebonde. Det nyttet ikke lenger. Vi hadde prøvd det meste, og Vidar fikk ikke lenger pusterom. Hele dagen, kvelder og netter handlet om geiter.
Så i går dro de. Og de kom til en fin plass, hvor de nok vil trives til de blir slaktet en eller annen gang.
Og roen har senket seg over hagen igjen. Vidar og jeg kunne dra til hagesenteret og kjøpe nye blomster, plante dem, og vite at de står der i dag også.
Men sant skal sies; Vi savner dem også. De var jo så søte og så tillitsfulle, og gjorde ikke bare ugang. De ryddet underskog og beite så flott! Om en stund nå, så vil vel Vidar prøve andre beitedyr. Han har jo gjerder til mange tusen kroner liggende her til ingen nytte.

"Den usynlige muren" og "Drømmen" av Harry Bernstein

2009-05-11T04:08:00.000-07:00

Fra bokomslaget:
"Den usynlige muren er en hjerteskjærende beretning om kampen for tilværelsen, men også en bok om håp, om kjærlighetens mange veier, om humorens utallige uttrykk, om ømhet blant menneskene - og ikke minst om en tid og en verden som Bernstein er blant de siste til å kunne rapportere fra. "Harry Bernsteins bok er full av store og små dramaer, så spennende og fantasirike at de er en stor romanforfatter verdig. Men dette er altså en historie fra virkeligheten, full av lyder, lukter og stemninger fra en verden av i går. Skrevet av en som var med, og fortalt med like mengder barnlig sårbarhet og voksen barskhet. Helt uten filter."
For meg er dette et møte med en verden jeg ikke kjente, og ikke ante noe om. Jeg hadde problem med å legge boken fra meg, og for hver side blei jeg mer og mer glad i menneskene fra det rike persongalleriet, samtidig som jeg fikk lyst å riste noen av dem.

Oppfølgeren til første boka (som foregår i England), handler stor sett om hvordan familien får det i Amerika. Dette blir også en helt ny historie for meg. At livet slett ikke ble en "dans på roser", har vi hørt om før. Men hvordan livet artet seg i for innvandrerne i byene, har vi hørt lite om i norsk litteratur. Jeg synest forfatteren med sin selvbiografiske roman klarer å formidle historien så levende og engasjerende, at jeg nesten tror jeg har opplevd det selv.

Emmas Lykke av Claudia Schreiber

2009-05-11T03:59:00.000-07:00

Forlaget skriver: Midt på natten krasjer en stjålet Ferrari ved en øde bondegård, tilhørende Emma. I bilen finner hun en mann, Max, sammen med en del penger. Det er nok til at hun kan få reddet gården og grisene, som hun er på vei til å miste i en tvangsauksjon. Dermed begynner en tragikomisk kjærlighetshistorie.

Dette var noe av det mest fornøylige jeg har lest på lenge. - Tross alt det tragiske. Jeg moret meg fra begynnelse til slutt. En bok som jeg absolutt vil anbefale!

Hvor ble våren av?

2009-05-10T01:56:00.000-07:00

I fjor var mai en tørr og varm måned. Og da april sluttet med nydelig vær og tidlig vår, så trodde vel jeg, og de fleste andre, at våren var her for alvor. Men nå har det regnet og vært ordentlig kaldt i nesten 14 dager. Det gjør ikke så mye for egen del, men stakkars plantene våre. De fryser, og har nok fått mer enn nok vann. Og i natt vil temperaturen komme ned mot 0, lover værmeldingene.
Jeg tror jeg må gjøre noe for å redde georginene. Himmelen henger tung over ugjort arbeid.

Overraskelse som gleder.

2009-05-09T13:03:00.000-07:00

Slektsgransking er spennende. Det er ikke bare det å få oversikt over aner og levende slekt som inspirerer. Men også alle stoppene underveis. For stopp blir det i massevis. Det skyldes ofte, at i leiting etter noen eller noe, dukker det opp saker jeg bare må se nærmere på. Det kan være bilder, tekster, merknader i kirkebøker, en liten historie, et minne osv.

Her en dag dukket det opp et bilde. Fra Lisbeth og Arne Remvik i Ålesund. Bilde av mine oldeforeldre; Nils Kristian Ohnen Nilsen og hans hustru Susanne Marie fdt. Sørnes og deres barn. Det gledet meg noe fantastisk. Jeg har tidligere bare sett et bilde av disse oldeforeldrene mine, og på det bilde var de gamle. Dette bilde må være fra ca. 1900.

Det første jeg gjorde etter å ha mottatt det, var å skanne det, ta en utskrift på fotopapir, og så sende det til min mor. Hun hadde aldri sett dette bildet før. Og minnene kom strømmende. Hun så sin mor som ung jente, og sine onkler og tante. To av tantene døde unge. Den eldste i barsel, og den yngste av lungebetennelse rett etter sin 16 årsdag. Altså før min mor er født. De andre ble gamle, og kom til å bety mye for mamma etter at hennes foreldre var døde. Inga og Ingvald giftet seg aldri, mens Kristian giftet seg med søster til morfar. Altså søskenbytte. Kristian og mormor Oline Margrethe blei gift med søskenene Gudrun og Halfdan Fredrik Clausen fra Ørsta.

Nå har jeg hatt flere telefonsamtaler med mamma angående bildet. Det vil si; mamma forteller om personene på bildet. Vi sitter med hver vårt foran oss, på hver vår kant av landet, og leiter fram historier og tanker. Gjemt men ikke glemt.

Jeg er veldig takknemling for at Lisbeth og Arne Remvik sendte meg bildet. En uventet, gledelig overraskelse.

Keratea september -08

2009-05-09T12:58:00.000-07:00

I 2008 gikk høstturen til Hellas i september. Det var for å feire 60 års dagen min der nede. Øystein var i Singapore, og dermed ble heller ikke Tonje med. Men ellers var vi der alle sammen.
Det blei en god del bading, og småturer rundt om kring. Konserter og tivoli blei det også. Og selvfølgelig en tur til Phireus og Athen.

Hellasminner: Olympos, Dion og De fønikiske kvinner

2009-05-09T12:53:00.000-07:00

I dag, som ofte ellers, hadde jeg en liten ryddestund i bibliotekmagasinet. Her kom jeg over en bok fra 1977; "En krans av greske øyer" av Ferdinand Finne. Den legger jeg til side for å lese den om igjen i sommer.
Det er noen år siden jeg har vært på noen av de gresek øyene. Grunnen er nok at Hellas har så mye annet å by på også. Og neste gang vi drar sørover, er drømmen min å fly til Thessaloniki, leie bil der, og så kjøre sørover. Motsatt veg blir det aldri med oss. Til det er Keratea-life for godt.

En campingtur med Voula og guttene i 1999 gikk til strendene ved Platamon. Det ga meg mersmak for denne delen av Hellas. Vi tok toget fra Phireus til Katirini. Derfra dro vi sørover igjen noen mil med drosje. Og vi er i området rundt foten av Hellas høyeste fjell; Olympos 2917 moh. Sandstrendene her er lange, og campingplassene ligger tett i tett. Like ved stranden hvor vi camper, ligger ruinene av Platamonas Castle. Ved sjøen og oppe i fjellsiden ligger små landsbyer. Vegitasjonen er mistenkelig lik den norske. Selvfølgelig er her tørrere, men trærne som vokser her kjenner vi. Og når vi er ute å går tur, plukker vi bjørnebær, plommer og fiken. Dvs fiken må vi "knabbe" fra grener som henger ut over hagegjerdene.
Voula elsker fiken, og en dag dro vi på marked i en av de små landsbyene. Tanken var å kjøpe druer og fiken og andre godsaker vi kom over. Druer fikk vi så mye vi kunne bære, men fiken var det helt uråd å få tak i (selv om det bugnet på trærne i hagene). Voula ropte ut sitt ærende midt i mellom salgsboder, selgere og handlende, men svaret hun fikk var: "Vi har sluttet med fiken! Vi ble så tjukke av det. Men Tsipouro kan du få. Kom og smak!". Tsipouro er det lokale brennevinet i Nord-Hellas. "Alle" bønder brenner det, og alle har de "det absolutt beste"! På markedet ble det solgt på små vannflasker.

Dion er en liten landsby ved foten av Olympos. I dag har byen vel 1000 innbyggere. I antikken var byen var svært viktig med sin plassering ved foten av fjellet hvor Zeus hadde sitt hovedsete. Utgravninger viser at dette var stedet hvor Zeus ble æretDet antikke teateret i Dion blei bygd i den andre halvdel av det 3. århundre, oppe på et tidligere teater. Det var her dramatikeren Evripides' (født ca. 485 f.Kr., død ca. 406 f.Kr) sine stykker blei framført. Mange for første gang. Og stadig den dag i dag framføres disse stykkene her. Etter å ha plassert guttene i en "barneparkering for teaterbesøkende", kunne Voula og jeg nyte det fantiske teaterensemblet som framførte "De fønikiske kvinner". Selv om jeg ikke forstod et ord, forstod jeg alt. Opplevelsene sitter som spikret i min hukommelse i dag 10 år etter; kostymer, bevegelser, stemmer, den greske natten og stemningen. At vi etterpå gikk til byens torg og fant oss en uterestaurant som serverte Tsipouro og nydelig lokal mat, var bare prikken over ien. Dion er et av de mange sterke minnene fra turen i -99.

En gang vil jeg oppleve noe av dette på nytt. Om ikke altfor lenge.

Saras nøkkel

2009-05-09T12:47:00.001-07:00

Helgens bok blei en sterk opplevelse. Av og til er bøker så spennende at jeg ikke klarer å legge den fra meg før siste side er lest. Andre ganger oppleves fortellingen så sterkt at jeg må ha pauser for å klare å gå videre. Slik er det med denne.

To historier følger hverandre. Den ene i 1942 og den andre i 2002.
Det er de franske jødenes skjebne under andre verdenskrig vi får høre om. Mest om Sara, en ti år gammel jente, som sammen med sin mor og far blir hentet og arrestert under oppsamlingen av jøder i Paris i 1942. Tilbake i leiligheten er hennes lillebror gjemt i et skap, og nøkkelen til skapet ligger i Sara sin lomme.

Saman er ein mindre aleine

2009-05-09T12:45:00.000-07:00

Det tok tid før jeg kom i gang med denne boka. To ganger begynte jeg, - og lurte på hvorfor "den hadde gått som en farsott" da den kom.

Tredje gang jeg førsøkte fanget den meg. - Og ikke bare stykkevis og delt!

Både fortellerstilen, språket og historien(e) gjorde det til en av de beste leseopplevelsene på lenge.

- Og denne boka er en av de som før eller siden blir lest om igjen av meg. Helt sikkert!

Til mine døtre

2009-05-09T12:42:00.000-07:00

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Barbara Forbes har kreft og ligger for døden. Hun har fortsatt mye å si til de fire døtrene sine, og hun setter seg ned for å skrive til hver og en av dem. De fire døtrene har fortsatt mye å lære, og Barbara forsøker så godt hun kan å bringe sin visdom videre til Lisa, som fortsatt ikke kan ta en selvstendig beslutning, Jennifer, som er fanget i et kaldt ekteskap, Amanda, som er på reise både vekk fra familien og seg selv, og Hannah, som fortsatt bare er en tenåring. © DnBB AS

Dette er nok en bok jeg tror mange på min alder vil like å lese. Det er ikke en bok blant de beste sånn litterært sett, men den fenger. Og den rører ved noe jeg tror de fleste foreldre tenker over; hva har vi gitt våre barn så de skal klare seg gjennom livet? Til tross for et alvorlig emne, så er ikke boka trist. Tvert om er den full av varme og humor. Det blir nok en bok jeg vil anbefale mine bibliotekbrukere.

Sommeren 2008

2009-05-09T09:22:00.000-07:00

Kan dere huske hvor fint det var? Hele mai var flott, og vi holdt oss mye ute. Den delen av hagen som hadde vært under "oppussing" ble bortimot ferdig i juli. Og vi brukte den daglig.