Arachova ca. 1000 moh. - En koselig landsby jeg gjerne besøker igjen.

Tirsdag ettermiddag ankommer vi Arachova, - etter litt kluss med å finne avkjørselen. Enveiskjørte gater blir til slutt ignorert, og vi er der. I et smug finner Ove et lite, koselig hotell.
Både inne og ute er det ryddig og fint, og vertinnen ønsker oss velkommen.
Så vidt inne, så må vi ut å finne oss mat.
Hotellvertinnen tipser oss, og bare noen meter unna finner vi stedet.
Gjett om maten smaker! Christos vil ha kjøttboller og pasta, mens vi andre velger typisk gresk; litt av hver av kjøtt og pølser, gresk salat, tzatziki med passende drikke til.
Det er lenge siden siste måltid, og vi spiser så kokken stråler.

Ellers bruker vi kvelden og neste formiddag til byvandring og litt handel. Ikke langt utenfor byen er det et flott skiterreng og skisenter, "hytter" og hoteller. Og i byen finner vi sportsbutikker med ski- og brettutstyr. Men enda er det en stund til snøen kommer, og det ser ut som hovedvekten av turistene befinner seg i nabobyen Delphi.

Byen ligger flott til i fjellsiden. Og gatene er smale og fulle av butikker, tavernaer og de små greske kaffeene (Cafè Neo). Her er velstelt og reint, og som alle andre steder jeg har vært i Hellas, er de flinke å pynte med planter i krukker og kar. Mange fine detaljer i mørkt treverk og smijern mot lyse murvegger og brostein.
Jeg kunne trenge mange dager her for å få med meg alt. Men denne gangen har vi ikke mer tid å ta av. Vi skal handle litt lokal ost, lokal pølse og lokal Tipouro før vi drar vider mot Delphi.

Parnassos 2457 moh - Landsbyer og folk

Vi dro fra Keratea i nitida tirsdagen. Det gikk raskt unna på de flotte vegene. Eneste forsinkelsen var alle bompengestasjonene. Og jeg som trodde dette var et særnorsk fenomen!  Her var det i hvert fall mer enn nok av dem, og tett lå de også.
Etter et par timers kjøring tok vi av fra E92 og satte kurs mot vest. Vegene var fortsatt fine, men smalere. Terrenget steg, og det ble stadig flere svinger. Ikke ulikt kjente fjelloverganger hjemme. Det er mange andre likheter også, og mange ulikheter. Men det er også ulikt det området vi kommer fra på Atikka. Både bebyggelsen og vegitasjonen er annerledes. Og etter hvert som vi forflytter oss oppover Parnassos, ser vi en annen form for turisme enn den vi hittil har sett i Hellas. Nå er det skisenter og tilhørende "hytter" og hotell.
Og landsbyene!
Den første vi er innom er Eptalofos. Og når vi går ut av bilen, er det første vi ser rennende vann i en liten elv.
Jeg lar bildene tale for seg. Men de viser ikke den friske luften, de smilende menneskene og stillheten.

Det er godt å gå litt etter den lange kjøreturen, men vi skal litt lenger, og fortsetter oppover. Enda et stopp har vi før vi når dagens mål. Og også her merker vi den samme roen og friskheten.
Vi må sjekke kartet og prøve vannet i en av de mange drikkefontenene vi ser overalt.
Overraskende er det å finne et jagerfly plassert på en grønn flekk midt i bakken.
Vi må ta det nærmere i øyesyn.
Det er, som vi tror, et minnesmerke.

Vi har et stykke igjen før vi når Arachova hvor vi har tenkt å overnatte. Vi skal også ha oss et godt måltid mat for å feire Christos sin 18 års dag. Det tar jeg i neste innlegg.

Hellastur 2011 forts.

Det er alltid mye å se på i Hellas. Godt bevarte minner fra antikken. Og mye har vi sett, men bare Vidar hadde vært i Delphi. I antikkens Delphi lå guden Apollons viktigste orakel på dette stedet.

Meningen var at vi skulle overnatte i en av de nærliggende landsbyene, og så gå derfra og ned til Delphi.
Det går nemlig en merket sti gjennom Europa og hit til Delphi. Det skulle ha noe med korsfarere å gjøre, men jeg har ikke klart å finne ut av det enda. I alle fall går stien der, og den er merket.
Vi klarte likevel å rote oss vekk, og da vi fant stien igjen, bestemte vi at to av oss skulle ta bilen ned til Delphi, mens de to andre sprekingene, Vidar og Christos, skulle gå.

Vi kom oss alle fire til Delphi, og etter å ha klatret i trappene opp blant ruinene, og sett det meste inne i museet, fikk vi et glimt av en av Phyton sine etterkommere.
En slange i vegkanten.
Opprinnelig het Delphi Pytho, av det greske verbet píthin ,å råtne.
Dette på grunn av stanken som oppstod da slangen Python råtnet etter at Apollon hadde drept henne.
Den slangen vi så, fikk leve. Vi tok ikke sjanse på en slik python-stank.
Jeg fikk ikke sett alt her oppe i fjellsiden av Parnassos.
Det var for varmt, og vi hadde allerede gått mye.
Men jeg skal tilbake, og da skal jeg sette meg mer inn i dette med pilgrimsleden via Delphi.
Jeg vil i det hele tilbake til Parnassos. Fjellet med mange flotte landsbyer, fin natur og skiterreng, og veldig hyggelige mennesker.

Hellastur 2011

Så var Hellas-ferien over for denne gang.
Og selv om det alltid er godt å komme hjem,
så vil jeg nok lengte tilbake til sol og varme og avslappende dager.
Det å kunne drikke morgenkaffen på terrassen,
spise fiken og druer fra hagen,
og ta dagen som den kommer,
er deilig.
Mannfolka måtte selvfølgelig ha et prosjekt å jobbe med.
Og når de satte i gang, gikk det fort unna.