SOMMERMINNE I

Det som er så bra med høsten, er at når kveldene blir mørke og lange så har jeg tid til litt ettertanke. Og gå gjennom bilder fra sommeren. Da kommer også minnene fram.

En av de få helgene med flott vær hektet vi campingvogna på bilen, og så dro vi til Haugesund.
Hjemme var det mange og tyve grader, men jo nærmere vi kom Haugesund, jo kjøligere blei det.
Tett tåke var det som møtte oss.
Og den forsvant ikke.
Men har man bestemt seg for Haugesund, så blir det Haugesund også.
Campingplassen lå fint til med et kjekt turterreng, og fin gåavstand til bykjerna.
Vi prøvde ut turstien langs sjøen, og den var absolutt flott selv i tåke.

Men vi ville ha litt mer ut av helga en tåke, så vi dro til Karmøy.
Et stopp ved kirka på Avaldsnes fikk oss til å bestemme oss for enda et stopp der på tilbakevegen.
Så dro vi videre til Skudeneshavn, der det var sommerfestival.
En ting vet vi for sikkert; neste gang vi skal til disse kanter skal vi campe på Karmøy, og gjerne nær Skudeneshavn.
Vi stoppet på Avaldsnes på returen, og fikk med oss vikinglandsbyen og museet.Alt sammen vel verdt et lengre stopp enn det vi hadde.
Så, til tross for tåke og en ikke helt topp campingplass;
Vi hadde ei fin helg! (Om vi ser vekk fra det som skjedde hjemme: Se "Så skjedde det ....")

TIDA GÅR! - SPRINGER GJØR DEN!

Og i mellomtida skjer det stadig noe nytt i familien.

Ikke så rart at jeg glemmer å blogge lange stunder om gangen.
Bestemødre har da annet å ta seg til!
Så nå lurer jeg på om jeg skal tenke tilbake, og lage innslag fra alle de små og store hendelsene, eller starte der vi er nå.
Jeg tror egentlig at det første alternativet er dødfødt.
Med det kommer jeg ikke langt.
Så da tar jeg det fra "Her og Nå"

Forrige helg kom vi hjem fra ei uke i Kroatia.  Også i år var det øyhopping med båt og sykkel.
En kombinasjon som gir både mosjon, trivsel og opplevelser.
Vi var 28 reisende, 3 mannskap, kokk og servitør, sykkelguide og reiseleder om bord i Vapor.
I fjor gikk turen til øyene i sør, men i år var det øyene i nord som stod for tur. Utgangspunkt Opatija.
Vi er veldig fornøyd med turen.
Ekstra kjekt var det å treffe igjen de to parene vi var mest sammen med i fjor. Det blei mye kos, og mye "basic".
Vi er alt i gang med planlegging av høsttur 2015.





I august fikk vi enda et barnebarn. Solgunn, Terje og Lilje sin lille familie er utvida med Lars.
En deilig liten gutt som ser ut som han trives.  9. november skal han døpes, og da blir det herlig familiefest igjen.

Det skal nok bli mye kos også med denne nye babyen.  Heldige er vi som får barnebarn!
Det er mye å glede seg over.

En liten "bryllupsreise" etter 40 års ekteskap

Vi hadde aldri vært i Austevoll,
så hvorfor ikke prøve en helg der.
Bekkjarvik gjestgiveri presenterer seg godt på Internett.
De frister med kutlur og god mat.
Bare så det er sagt; det koster!
Men både torske- og villsaumiddagen smakte utmerket.
Og fiskesuppen er himmelsk!
Vi betaler gjerne for slik mat.
Dette kan anbefales!
Og vi gjentar besøket.

Frokosten var også velsmakende.
Omgivelsene er behaglige for alle sansene.
Hekleduker og gardiner, og knallrøde Begonia i hvite potter.
Nesten hjemmekoselig.

Jeg må også nevne kjøpesenteret i Bekkjarvik.
Endelig et senter med særpreg.
Det skulle ikke være tvil om at vi var i Austevoll
Rett og slett koselig.

Fredags ettermiddag brukte vi til åse oss om i Kvalvåg, Våge og Storebø.

Lørdag fant vi, med hjelp av greie brosjyrer, en av Nordsjøløypene på Stolmen, og gikk i nesten 3 timer.
Et nydelig stykke natur ut mot havet.
Lyngheiene lyste lilla, og dei små tjønna var fulle av vannliljer og nøkkeroser.

Her var  mange gamle minner etter annen verdenskrig. Godt gjemt i terrenget.

Å være i Austevoll uten å se sau er helt umulig.
De er over alt, og Vidar konstaterer fornøyd at det er den korthala villsauen.
De fire han og Terje kjøpte i fjor, er blitt til åtte, og de er akkurat rette sorten.
Tviler ikke på at det er disse sauene som holder kulturlandskapet i Austevoll i hevd.
Godt smaker de også!

Vi kommer nok tilbake hit en gang.

Arachova ca. 1000 moh. - En koselig landsby jeg gjerne besøker igjen.

Tirsdag ettermiddag ankommer vi Arachova, - etter litt kluss med å finne avkjørselen. Enveiskjørte gater blir til slutt ignorert, og vi er der. I et smug finner Ove et lite, koselig hotell.
Både inne og ute er det ryddig og fint, og vertinnen ønsker oss velkommen.
Så vidt inne, så må vi ut å finne oss mat.
Hotellvertinnen tipser oss, og bare noen meter unna finner vi stedet.
Gjett om maten smaker! Christos vil ha kjøttboller og pasta, mens vi andre velger typisk gresk; litt av hver av kjøtt og pølser, gresk salat, tzatziki med passende drikke til.
Det er lenge siden siste måltid, og vi spiser så kokken stråler.

Ellers bruker vi kvelden og neste formiddag til byvandring og litt handel. Ikke langt utenfor byen er det et flott skiterreng og skisenter, "hytter" og hoteller. Og i byen finner vi sportsbutikker med ski- og brettutstyr. Men enda er det en stund til snøen kommer, og det ser ut som hovedvekten av turistene befinner seg i nabobyen Delphi.

Byen ligger flott til i fjellsiden. Og gatene er smale og fulle av butikker, tavernaer og de små greske kaffeene (Cafè Neo). Her er velstelt og reint, og som alle andre steder jeg har vært i Hellas, er de flinke å pynte med planter i krukker og kar. Mange fine detaljer i mørkt treverk og smijern mot lyse murvegger og brostein.
Jeg kunne trenge mange dager her for å få med meg alt. Men denne gangen har vi ikke mer tid å ta av. Vi skal handle litt lokal ost, lokal pølse og lokal Tipouro før vi drar vider mot Delphi.

Parnassos 2457 moh - Landsbyer og folk

Vi dro fra Keratea i nitida tirsdagen. Det gikk raskt unna på de flotte vegene. Eneste forsinkelsen var alle bompengestasjonene. Og jeg som trodde dette var et særnorsk fenomen!  Her var det i hvert fall mer enn nok av dem, og tett lå de også.
Etter et par timers kjøring tok vi av fra E92 og satte kurs mot vest. Vegene var fortsatt fine, men smalere. Terrenget steg, og det ble stadig flere svinger. Ikke ulikt kjente fjelloverganger hjemme. Det er mange andre likheter også, og mange ulikheter. Men det er også ulikt det området vi kommer fra på Atikka. Både bebyggelsen og vegitasjonen er annerledes. Og etter hvert som vi forflytter oss oppover Parnassos, ser vi en annen form for turisme enn den vi hittil har sett i Hellas. Nå er det skisenter og tilhørende "hytter" og hotell.
Og landsbyene!
Den første vi er innom er Eptalofos. Og når vi går ut av bilen, er det første vi ser rennende vann i en liten elv.
Jeg lar bildene tale for seg. Men de viser ikke den friske luften, de smilende menneskene og stillheten.

Det er godt å gå litt etter den lange kjøreturen, men vi skal litt lenger, og fortsetter oppover. Enda et stopp har vi før vi når dagens mål. Og også her merker vi den samme roen og friskheten.
Vi må sjekke kartet og prøve vannet i en av de mange drikkefontenene vi ser overalt.
Overraskende er det å finne et jagerfly plassert på en grønn flekk midt i bakken.
Vi må ta det nærmere i øyesyn.
Det er, som vi tror, et minnesmerke.

Vi har et stykke igjen før vi når Arachova hvor vi har tenkt å overnatte. Vi skal også ha oss et godt måltid mat for å feire Christos sin 18 års dag. Det tar jeg i neste innlegg.

Hellastur 2011 forts.

Det er alltid mye å se på i Hellas. Godt bevarte minner fra antikken. Og mye har vi sett, men bare Vidar hadde vært i Delphi. I antikkens Delphi lå guden Apollons viktigste orakel på dette stedet.

Meningen var at vi skulle overnatte i en av de nærliggende landsbyene, og så gå derfra og ned til Delphi.
Det går nemlig en merket sti gjennom Europa og hit til Delphi. Det skulle ha noe med korsfarere å gjøre, men jeg har ikke klart å finne ut av det enda. I alle fall går stien der, og den er merket.
Vi klarte likevel å rote oss vekk, og da vi fant stien igjen, bestemte vi at to av oss skulle ta bilen ned til Delphi, mens de to andre sprekingene, Vidar og Christos, skulle gå.

Vi kom oss alle fire til Delphi, og etter å ha klatret i trappene opp blant ruinene, og sett det meste inne i museet, fikk vi et glimt av en av Phyton sine etterkommere.
En slange i vegkanten.
Opprinnelig het Delphi Pytho, av det greske verbet píthin ,å råtne.
Dette på grunn av stanken som oppstod da slangen Python råtnet etter at Apollon hadde drept henne.
Den slangen vi så, fikk leve. Vi tok ikke sjanse på en slik python-stank.
Jeg fikk ikke sett alt her oppe i fjellsiden av Parnassos.
Det var for varmt, og vi hadde allerede gått mye.
Men jeg skal tilbake, og da skal jeg sette meg mer inn i dette med pilgrimsleden via Delphi.
Jeg vil i det hele tilbake til Parnassos. Fjellet med mange flotte landsbyer, fin natur og skiterreng, og veldig hyggelige mennesker.

Hellastur 2011

Så var Hellas-ferien over for denne gang.
Og selv om det alltid er godt å komme hjem,
så vil jeg nok lengte tilbake til sol og varme og avslappende dager.
Det å kunne drikke morgenkaffen på terrassen,
spise fiken og druer fra hagen,
og ta dagen som den kommer,
er deilig.
Mannfolka måtte selvfølgelig ha et prosjekt å jobbe med.
Og når de satte i gang, gikk det fort unna.

No er det HØST.

Ingen tvil, og det ser ikke ut som vi skal få noe mer sommervær.
Dermed reiser Vidar og jeg til Hellas, besøker familien der, og henter oss noen solstråler.
Det blir ikke lett å forlate Lilja som nå er blitt en måned gammel.
Men vi må bare komme oss av sted.

Alt for lenge har grekerne våre måtte vente på besøk fra Norge.
Vi strever litt for å rekke alt vi "må" før vi reiser.
Hjortejakta er i gang, og travelt er det i jobbene våre, men det blir ikke bedre om vi venter,
Og når vi kommer til Keratea senker vi skuldrene mange hakk, og nyter det.
Det blir helt sikkert en tur til Phireus og Athen også, og kanskje litt "hit og dit".
Vi gleder oss.

Forunderlige Nederland.

Etter at vi kom i land etter båtturen mellom Norge og Danmark, var det meste flatt.
Og slik fortsatte det gjennom Nord-Tyskland og videre inn i Nederland. 
Men ikke nok med at det var flatt, - 60% av landet ligger jo under havflata.
Hvordan det går an å bo der da, må jo være litt av et kunststykke.
Les om det her.
Sittende i bussen, på veg mot Amsterdam via Zuiderzee-diket, minnes jeg plutselig et hørespill på lørdagsbarnetimen fra den gang jeg var barn, og satt med øret klistret til radioen.
Storm og uvær, diket som brast, mennesker som sitter på hustakene og venter på redningen.
Et hørespill til å få mareritt av.
Men historien bygger på virkelige hendelser.
Så nederlenderne forsterket det allerede eksisterende diket, så det holder Nordsjøen på avstand.
Hit skal vi nå. Og vi skal ha et godt stopp her så vi får se hvilken fantastisk byggekunst det 35 km lange diket er
Vi er like betatt alle sammen, og tar oss en liten hvitvinsskål etter synfaringen.
Desverre kan ikke bildene yte stedet rettferdighet. 
Det må bare oppleves.

Ferie: Alsfeld i Hessen

På veg nordover igjen, etter oppholdet i Rüdesheim og på veg mot overnatting i Hannover,
hadde vi lunsjstopp og byvandring i Alsfeld.
En liten by med ca. 17 000 innbyggere i delstaten Hessen i Tyskland.
Lunsjen skulle serveres i "potetkjelleren", men før det hadde vi tid til byvandring.
Sentrum av byen består av bindingsverkhus fra 1600-1700.
Det var veldig spesielt å være omgitt av så mange gamle hus, så godt bevart og i bruk.
Det ble et kort stopp her, men det kunne så absolutt være fristende med et lengre opphold her en annen gang.

Ferie: Amsterdam II

Jeg kan ikke forlate Amsterdam og området rundt uten å vise litt fra et besøk hos Clara Maria :
gård, treskomakeri, ysteri, butikk og spisested.
Like utenfor Amsterdam tok vi en titt, og en smakebit, på det som vi ofte forbinder med Nederland.
Vi fikk hilse på noen av kyrne som ga fra seg melken det ble laget ost av.
Hønene spankulerte lykkelige rundt husa. Osten var kjempegod, treskoene fine (om litt vel mye turistpreget), butikken full av fristelser (kopper, pynt, tresko, tøfler, ost og ost og ost igjen).
Det er vel godt for bøndene å ha mer enn "en fot" å stå på, så selvfølgelig handlet vi litt.
Og treskomakeren var en ordentlig skøyer, så latteren satt løst.

Ferie: Amsterdam

Hvor mange ganger har vi ikke mellomlandet på Schiphol (Amsterdam), og sagt at før eller siden bare mååååå vi få sett mer av denne byen?
Ovenfra er det jo et konglomerat av veger og kanaler og drivhus.
Og så er det helt flatt. Faktisk ligger Amsterdam 4 m under havflaten (flyplassen også)!
Nå har vi vært der! Og det ga mersmak.
Sør Vest Reiser A/S hadde et flott opplegg for oss, og vi fikk mye ut av de to dagene vi var her.
Vi rakk jo ikke museer og andre spennende attraksjoner. Men en guidet busstur, kaffèbesøk, gatevandring og båttur på kanalene var noe av det vi fikk med oss.
En spennende by!

Ferie: Rüdesheim

Jeg burde jo tatt det i rett rekkefølge, men som vanlig blir det innfallsmetoden for meg.
Rüdesheim; en ferieby ved Rhinen, var det sørligste punktet på vår bussreise.
Og den eneste feilen her, var at oppholdet ble for kort. Vi kunne godt hatt både en og to dager til her.

Hotellet var gammelt, koselig, reint og trivelig både inne og ute.
Jeg håper bildene gir litt inntrykk av stedet.
Selv drar jeg mer enn gjerne tilbake hit.

Ferietid for familien - Vidar og Margrethe på busstur.

Nå er det gjennomført: Bussferie til Amsterdam og Rüdesheim.
Jeg innrømmer det gjerne; det var jeg som presset på. Dette ville jeg prøve.
Vidar var skeptisk. Argumenta for at dette ikke var noe for oss var mange.
Likevel valgte vi å melde oss på.  Turen ble med SørVest-reiser.
Det ble en gledelig overraskelse.
Vi startet selve turen i Haugesund, via Stavanger, Sandnes, Egersund og Kristiansand.
Det var ok så lenge vi var på veg sørover, men returen blei noe lang.
Dette ble uansett noe jeg kan anbefale. God buss, god sjåfør, god reiseleder og mange hyggelige mennesker.
Opplevelsene var mange,  med godt tilrettelagt stopp. Vi fikk mye for pengene.
De 10 dagene gikk fort.

Jeg har lyst til å dele noen av opplevelsene mine. Første bilde er fra båttur på Rhinen. Vi hadde flere ting på programmet denne dagen, så vår båtreise ble bare på en halv times tid. Neste gang skal den vare mye lengre, og jeg skal spise lunsj ombord.

Fra Mo i Rana via Mosjøen, Brønnøysund, Namsos og til Stiklestad.

Etter en runde i Mo i Rana, dro vi videre til Mosjøen. Selv om det var litt surt og kaldt tidelig på dagen, ville vi spasere og se oss rundt. Her var det veldig koselig. Ikke bare den gamle bebyggelsen, men også den nyere delen. Mange detaljer jeg kunne tenkt å nevne. Det vi hadde ekstra glede av, var skiltet med "Åpent" utenfor Sjøgata 35. Inne var det lunt, med en intim stemning. Innredning og atmosfære var spesiell, og vi nøt varm eplekake med krem sammen med kaffien. En deilig avslappet stund som fristet til gjentakelse.
Stoppet i Brønnøysund endte opp med en pose reker til kveldskos. Vi visste at det ikke hadde noen hensikt å leite etter overnattinger i dette området, så vi dro videre til Namsos. Hele vegen var det mye fint å se, men ettersom også Namsos hadde hotellene fulle, tok vi inn på Sjøåsen hotell i Flatanger kommune. Skal kommer tilbake til den overnattingen senere.

Å skrive så mye om turen videre til Ålesund gjør jeg ikke denne gangen. Bare stoppet på Stiklestad, og veien gjennom Verdal sentrum, må jeg ta med her. Det var en veldig positiv opplevelse. Verdal sentrum var velstelt og innbydende, og derfra og fram til Stiklestad var som å kjøre i en park. Selve Stiklestad var verdt mer enn et besøk, så dit må vi nok flere ganger. Et levende museum, hvor det var mulig å kose seg tross mange besøkende.

Lycksele = siste stopp før Norge igjen

Etter å ha reist fra Sundsvall og nordover, passerte vi Umeå med et lite stopp. Det fristet egentlig til et lengeropphold, for det så veldig fint ut her. Men vi hadde noen mil igjen å kjøre, og var egentlig litt trøtte etter gårsdagen.

Så vi tok fatt på "Blå vägen" mot Mo i Rana. Og blå var den. Hel tiden kjørte vi lang elva Ume, og små og store vann. Det var en fin tur mot Lycksele, hvor vi hadde bestemt oss for å sove natta over.
Her var det veldig fint. At det var en turistplass overasket oss, for såpass hadde vi ikke lest om stedet. Her var det tydligvis satset på turisme, og det var mye folk både på hotell og på campingplasser. Mange barnefamilier og ungdommer var ute overalt. Og alle så ut til å trives.

Vi bestemte oss for å ta tidlelig kveld, og så gå i dyreparken dagen etter. I utgangspunktet var vi litt skeptiske til dyreparken (en dårlig erfaring fra Helsinfors for noen år siden), men siden de reklamerte med nordiske dyrearter, så valgte vi å prøve. Var det for gale, fikk vi bare gå derfra.
Opplevelsen var veldig positiv, og vi ble der akkurat dobbelt så lenge som tenkt.

Åvikebruk

På en nydelig plass nord for Sundsvall fant jeg mine tremenninger Lars og Gerd og deres ektefeller. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi hadde en deilig ettermiddag og kveld i deres selskap. Det er lov å håpe på at de tar turen over kjølen og besøker oss om ikke altfor lenge.

Åvikebruk ligger helt nede ved Bottenviken, og det er små tjern inn i mellom hustufter og skog. På gården har de ca. 30 kyr, og mye skog å ta av. I skogene har de elg og rådyr, men også bjørn. Sistnevnte er ikke akkurat så positivt for de som bor her. Bjørnen var nokså nærgående i fjor, og ødela noe av elgjakta.

Kerstin og Lars leier et av husa på bruket. De har det veldig trivelig, og er flinke å få det til.

Sundsvall - Sköns kyrka

Det er spesielt for meg å besøke Sköns kyrka, hvor jeg vet min bestefar ble døpt. På kirkegården her ligger to av hans brødre begravet.
Et besøk ved kirka som ligger på den høgeste haugen ved Sundsbruk i Sundsvall, og i kapellet nedenfor, var en fin opplevelse.
Imponert er vi over hvor fint både kirke, kapell og prestegård ligger til, og hvor fint det stelles ved og på gravene. De små kunstverka som "gartnerene" lager i sanden foran gravene med rivene sine, er også noe helt nytt for oss.
Mønster og kristne symbol. Ingen like.
Det har svenskene råd til!
Det gir besøket på kirkegården en ekstra dimensjon.

Sundsvall - min farfars hjemby

Sundsvall har mye tilfelles med Bergen.
Den har et europeisk preg med store bygninger i mur/teglstein.
Til og med en "Torgalmenning", eller Esplenaden som den heter her.
Her er gågater med butikker. caféer, retauranter og kiosker , statuer og draker, benker og beplantninger.
Vi er heldige med været, og nyter både is og en bedre middag ute.

Morsomme drakefigurer, til stor glede for ungene, er plassert langs hele den lange Esplenaden.
Sikkert ikke noe problem å få med seg ungene på jakt etter en ny.

Ingen er like.