Folgefonna i det fjerne

Ikke alltid er det like lett å få øye på Folgefonna.
Den har altfor ofte vært gjemt i tåkedisen denne sommeren og høsten.
Men her titter den fram.
Det er vel ikke så lenge før vi kan se at den begynner å få ny snø over seg.
Det var Terje som tok bildet.

En hilsen til Solgunn

Her på Skarvet tenker vi mye på Solgunn (svigerdatter) som er i Malawi.
Selv om det bare er jeg her som kommenterer på bloggen til "Jentene i Malawi" ,
så leser vi den alle sammen.
Terje er noe rastløs og urolig når Solgunn er så langt vekke,
men han prøver å skjule det så godt han kan med å ha mye å gjøre.
Noen turer for uken ut til oss har heldigvis tid til.
Og i går fikk jeg lov til å ta bilder så Solgunn kunne få se at han var nyklippet og frisk.
Nå har jeg laget vaffelkakerøre,
så den er klar til han kommer utom etter byturen.
Han skulle av sted for å hente diverse til kjellerleiligheta.

Høst = bær, sopp, jakt og gyldne øyeblikk

På kjøkkenet lager Anne Kristin eplekake.

Og noen må jo slikke vispene.

Terje og Kristian tilbyr sine tjenester.

Det er ikke bare med børse det blir jaktet.

Også kamera blir brukt.

Fin utsikt fra Kårastølen er det, og fine farger.

Over alt er det sopp. Også dem i mange farger og fasonger.

Nå får de stå. Vi har plukket rikelig av dem vi er trygge på kan spises.

Og så drar Solgunn til Afrika

I går morges, presis ti minutt på halv åtte, dro Solgunn hjemmefra for tre måneder i Malawi.
At sekken var tung var det ingen tvil om. God hun hadde hjelp til å sortere hva som skulle med og ikke.
Men det med nugattien var vel tull Solgunn?
Nå er hun vel i Afrika et eller annet sted. Kanskje på plass i Lilongwe.

Vi håper at turen har godt fint, og at de er blitt godt mottatt.

En dag med kaker

Når noe han bursdag, så må vi ha kake. Må vi ikke? Heldigvis at Anne Kristin lager alles favoritt; Ostekake. Men det er jo godt med en sjokoladekake også.
Vi klarte ikke få i oss alt, for vi hadde jo fått en deilig fårikål-middag som husfar hadde laget.

Jeg fikk en deilig fødselsdag. Og ekstra morsomt var det jo med datoen 09.09.09

So Hee's hekletøy

Nå begynner So Hee å få ordentlig tak på heklingen.
Og restegarnet mitt går unna. Nå lurer jeg på hva hun vil prøve seg på i morgen.

Fra nå av tar jeg alt handarbeid og hobbiting på Hulter til bulter-bloggen.

Strikking og hekling for små og store.

Vi har vært veldig flittige med håndarbeidene våre de siste to ukene.
So Hee både syr og hekler, mens jeg hekler litt på gardiner,
og litt på diverse prøver på "oldemors-lapper" (må bli kvitt litt restegarn),
og mest på en løper til So Hee's mamma.
Håper den blir fin.

I går måtte jeg på jakt etter garn til So Hee.
Jeg trenger ikke gå så langt.
I et par Ikea-kasser har jeg samlet litt. Bare sånn i tilfelle.
Og nå var tilfellet der.
Og her var mer enn jeg trodde.
Så da blir det bare å stå på med handarbeid.

Denne løperen er ferdig. Mønsteret er enkelt og fint synest jeg. Det er nok ikke siste gang jeg hekler dette mønsteret.

Vi kan si FERDIG ! - med halve stuen, og nesten den andre halvdelen også.
Nå er det bare litt justeringer på bilder og lys.
Spisestuemøblene er det litt igjen på. De skal jo lakkes, pusses, lakkes, pusses osv. i det uendelige.
Stolene må stoppes om, og det skal vi få en håndverker til å ta seg av.

Nå nærmer det seg -

Nå har vi holdt på i neste fjorten dager med oppussing, og enda er vi ikke ferdig.
Det som skulle vært gjort i en fei utviklet seg til å bli litt ekstra her og litt ekstra der.
Og så fant vi ut at det var på tide å ta tak i oppussingen av spisestuemøblene også.
Etter å ha vært brukt i 90 år. Det var akkurat så mye arbeid som vi hadde fryktet!
Men nå begynner vi å se slutten på både det arbeidet og selve oppussingen av stua.
Noe rydding, oppheng av bilder og lys står igjen, og spisestuestolene skal stoppes om av fagfolk.
Jeg tror alle er fornøyd med at vi er kommet så langt.


Nå har sølvtøyskapet fått igjen "rette" fargen. Sånn husker jeg dem fra min barndom.
Jeg har mange ganger lurt på hvilken stil disse møblene har. Er det en nordisk avart av rokokko? En blanding av rokokko og jugend? Møblene er laget av en svensk møbelsnekker i Ålesund ca. 1915 - 1920. De er i massiv eik.

Inn i mellom oppussing

sitter So Hee og jeg med heklinga vår på tv-stua. Det går virkelig framover med meg, selv om det ikke blir så mange omganger før nakken streiker.
So Hee er begynt å få det til hun også. Og nå lager hun en liten brikke i Maxi etter mønster.
Hun er flittig om dagen også, og syr et eller annet. I dag var det en stor veske for oppbevaring av diverse.
Etter en liten pause i oppussingen (på grunn av manglende maling), så fortsetter vi i morgen. Det ser fint ut, det som til nå er gjort, så jeg gleder meg til fortsettelsen.

Nå skjer det noe....

Oppussinga skrider sakte fram, og inn i mellom får vi hjelp av ungdommene.
Og når det blir for mørkt om kvelden, så gjør vi litt håndarbeid. I alle fall So Hee og jeg.
So Hee vil lære alt mulig, og så vil hun sy. For tiden er det vesker og forkle av avlagte bukser og skjorter.


Så lærer hun seg å hekle. Det går veldig greitt, men hun synest det er vanskelig.
Særlig fordi hun vil lære å hekle med tynn tråd slik "svigermor" gjør.
Jeg trosser nakken, og hekler på halvferdige gardiner og sengeteppe.
Aller helst kunne jeg tenke meg å hekle noen nye løpere.
Men det får vente litt. Må fullføre påbegynt først.

Inneprosjekt

Oppussingsprosjekt inne er ikke det første man gir seg i kast med her i huset. Ikke fordi det ikke trengs, men rett og slett fordi det er inne. Men til slutt kan ikke ting utsettes.
Det panelte takene er mørke og stjeler mye lys, tapetet er falmet, og vinduskarmer veldig stykke.
Så nå er vi i gang. I alle fall med halve stuen (den delen som er på bilde). Hele på en gang går ikke når det er slikt vær som vi har. Ingenting kan settes ut. Selv ikke under tak. Det er for rått.
Så blir det på denne måten da.
Og nå skal alt bli lyst. Til og med taket, selv om det satt langt inne hos Vidar. Egentlig er han ikke enig i det enda, men gir seg for overmakta. - Nei ikke meg. Men "ungene".
Det går ikke en høst til med ikke å kunne se hverken det som står i bøker og aviser, eller på skjermer.
Kjøkkene ble pusset opp i 2007, og det tok sin tid.
Det var akkurat samme problemet der med det mørke taket, og dessuten utslitt innredning. Alle er vi strålende fornøyd i dag.
- Og det regner jeg vi blir når dette prosjektet er i havn også.

Det nye prosjektet

Det går framover med
det nye store hageprosjektet
og stadig nye utfordringer melder seg. Gunnar har gravd det meste av jorda vekk fra berget, så nå kommer det fram i dagen.
Og nå spyler Vidar det reint.
Mye av jorda er lagt opp langs kanten av parkeringsplassen, og planen er nå å plante denne igjen med frukttrær. Men først må kanten dekkes med duk, slik at vi ungår alt utgresset.I dumpa skal dammen være. Og lenger er vi ikke kommet. Men det er jo ikke noe som haster. Vi kan se på dette hele vinteren gjennom,
- og planlegge.

Mjaaaaaau - vi er da bra fine vi også - mjaaauu

Vi ser om ikke Solgunn kommer snart. Spent på hvordan hun ser ut med kort hår. Og så trenger vi litt ekstra stell og kos. Svarteper har fått en flått rett over venstre øyet, og den er ikke god å få vekk på egen hånd.
Solgunn bruker å fikse alt sånt.
Så derfor venter vi, - og venter, - og venter.

Jippiiiiiiii! Der er hun! Og så fiiiiiiiiin!

Når jeg savner Ove, Voula og Keratea...

da hjelper det litt å se på bilder og minnes tidliger besøk. I dag kom jeg over dette bilde av Vidar og meg hvor vi tapper vin hos "Malvin". Det heter ikke det! Rette navnet er Mylonas, og er vinutsalg og slakterbutikk. Når vi er på Kerate, er vi hos Mylonas et par ganger i uka. Ikke bare for vinens skyld, men også kjøttmaten.

Men det er ikke til å komme i fra at vi henter en del vin her.
Min favoritt er Retsina of Messogeia. De andre har sine favoritter. For mitt vedkommende kan jeg også skrive under på at Retsinaen har en inspirerende virkning når man skal lage veggdekorasjoner. Er du ikke enig broder?
Det hadde vært godt å kunne ta seg en tur når druehøsten nærmer seg. Men i år ser det ut til at alle pusterom fra jobb, må gå til Ålesund.