VESLE VIKTORIA - GODJENTA!

Det begynner å bli en stund siden barnedåpen til Viktoria. Men når bestemor har så mye å henge fingrene i, så tar det tid før bildene kommer.Det blei travelt for mammaen og pappaen som fikk fødsel og konfirmasjon tett opp til hverandre i april-mai. Så da måtte de få trekke pusten før det blei barnedåp i slutten av august.  Man skulle jo få det til å passe med alt også.
Men så kom dagen den 21.  Og det var strålende flott vær.  Og Viktoria blei døpt i kirka på Haga.

Deretter kjørte vi til Tønnegården på Holmefjord hvor det blei koselig familiesamvær og mye god mat.  Det var en fin plass å holde til en slik dag. Og det så ut som om alle koste seg. Veslejenta var strålende blid som vanlig. Hun er ei ekte godjente!

KRISTIAN BLIR KONFIRMERT

I høst var det Patrick som ble konfirmert, og nå var det Kristian sin tur.
 Så blir det lenge til neste barnebarn kommer så langt. Jeg elsker slike familiesammenkomster, og er glad for at det blir en barnedåp om ikke så lenge.

Etter kirken vi samlet på Førland i Antons kulturhistoriske senter.
En veldig spesiell plass der eier har lagt vekt på etterkrigstida med interiør og utstillinger.
Morsom var det med jukebox og gammeldags spilleautomater (alt fungerte) til stor glede
for liten og stor

Bilutstillingen nede er noe elt for seg selv,
Og noen av gjestene hadde problem med å løsrive seg derfra.

Her er hele gjengen samlet foran huset.

.Lørdag hadde vi dekket på og pyntet etter beste evne,
og etter kirke var vi sultne og gledde oss til all den gode maten som var satt fram.

Vi hadde en veldig koselig dag med et helt fantastisk vær.
Konfirmant Kristian var mer enn fornøyd så det ut til.

FAMILIEN VOKSER

Det er fantastisk når enda et lite menneske blir født.  Ni måneders spenning blir utløst, og det er flere enn mamma som får nyte henne.  15. april (en dag etter pappa Harald sin fødselsdag) kom Viktoria.
Lillesøster til Kristian A og Kristian U og Andrine, vårt 7. barnebarn. Det er mange som gleder seg. Og brødre, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn gleder seg og nyter henne.
Velkommen vesle Viktroia. Må livet ditt bli fylt med glede.

SOMMERMINNE I

Det som er så bra med høsten, er at når kveldene blir mørke og lange så har jeg tid til litt ettertanke. Og gå gjennom bilder fra sommeren. Da kommer også minnene fram.

En av de få helgene med flott vær hektet vi campingvogna på bilen, og så dro vi til Haugesund.
Hjemme var det mange og tyve grader, men jo nærmere vi kom Haugesund, jo kjøligere blei det.
Tett tåke var det som møtte oss.
Og den forsvant ikke.
Men har man bestemt seg for Haugesund, så blir det Haugesund også.
Campingplassen lå fint til med et kjekt turterreng, og fin gåavstand til bykjerna.
Vi prøvde ut turstien langs sjøen, og den var absolutt flott selv i tåke.

Men vi ville ha litt mer ut av helga en tåke, så vi dro til Karmøy.
Et stopp ved kirka på Avaldsnes fikk oss til å bestemme oss for enda et stopp der på tilbakevegen.
Så dro vi videre til Skudeneshavn, der det var sommerfestival.
En ting vet vi for sikkert; neste gang vi skal til disse kanter skal vi campe på Karmøy, og gjerne nær Skudeneshavn.
Vi stoppet på Avaldsnes på returen, og fikk med oss vikinglandsbyen og museet.Alt sammen vel verdt et lengre stopp enn det vi hadde.
Så, til tross for tåke og en ikke helt topp campingplass;
Vi hadde ei fin helg! (Om vi ser vekk fra det som skjedde hjemme: Se "Så skjedde det ....")

EN SOMMER ER OVER ...

Og hvor ble den av? Sommeren uten sol? Den kom og gikk uten de lange utekveldene og turer til sjøen. Det blei liksom aldri sommer på ordentlig. Men sånn er det jo av og til her på vestlandet, og vi glemmer det fort når vi igjen har noen fine dager.
Nå i august har vi i alle fall hatt det fint. Vi har feiret fire fødselsdager. Forsinket 14 års dag for Kristian, Vidar sin 67 års dag og Lilja sin 4 års dag og så Lars sin 1 års dag, og nå står Patrick sin konfirmasjon for tur. Tenker på at det ikke er så lenge siden at han var liten krabat som Lars er nå, og klatret der han kom til. Tida flyr fortere og fortere for oss som har fått noen år på baken, og det nytter ikke å prøve holde den igjen.
Ferieturen vår gikk til Årdal og så til Ålesund, og vi var vekke i vel ei uke.  Det holder det for Vidar, og det holder for hagen også.  Vi får innse det, at sommerturene våre ikke kan være lenger når vi ordner oss med hage, drivhus og høner. Men nå i september blir det Hellastur, og når jeg nå skal lære meg å være pensjonist, så kan det hende det blir flere turer vår og høst og vinter. Det er jo fint å komme seg litt vekk inn i mellom, slik at vi kan lengte hjem.

SÅ SKJEDDE DET SOM IKKE SKULLE HENDE

Vi unner oss en helg på tur med campingvognen, og drar til Haugesund. Avtaler med "drengen" at han mater kyllingene lørdags formiddag.  Selv har vi ordnet med vann, fòr og mye nyslått gress i hønsegården før vi drar. Luka inn lar vi stå åpen, for vi her helt sikre på at noe rev, mår eller hauk kommer seg ikke inn!
Beskjeden vi får lørdags formiddag viser at vi aldri kan være sikker.  Reven har drept alle 18 kyllingene!
Vi er selvfølgelig fortvilte både "drengen", Vidar og jeg.  Men det er ingen måte å gjøre det om, så det er bare å bestemme seg for å få tak i nye høns med en gang.
"Men nå skal det ikke være kyllinger" sier Vidar.  Og jeg tenker bare at det kan være det samme bare det kommer liv i hønsehuset igjen. Jo fortere jo bedre.
Det blir å bruke finn.no.  Og ettersom Terje skal til Askøy på mandag, så bestiller vi 5 Lohmann-høner (22 uker gamle) derfra. Ikke aner jeg der og da noe om rasen, annet enn at de legger bra med egg. Og da Terje kommer hjem om kvelden har han med seg 6 kritthvite høns som alle ser friske og fine ut.
Tirsdag drar Vidar og jeg til Seim (Feste) og skal hente 5 Isa Brun høner. Vi ender opp med 3 Orpington høner og en flott hane (11 mnd gamle), samt 3 Isa Brun høner (16 uker).
På en måte er det fullt i hønsehuset nå, selv om der er 12 og ikke 18 fugler.  Jeg klarer å glede meg over de nye, selv om jeg enda er fortvilt over å ha mistet de første flotte kyllingene.  De var jo blitt tamme og koselige, virket sterke og friske.
En ekstra glede var jo at de 6 Lohmann-hønene hadde lagt hver sitt egg til vi kom tilbake fra Seim.  Og nå blir det spennende å se om de fortsetter på samme måte, og om de andre også legger egg etter hvert.

TURORIENTERING

Å bruke en litt overskyet og disig søndags formiddag til turorientering er ingen dum ide.
Av de fem karta i pakken, har vi gjort oss ferdige med et fra før.

I dag fikk jeg trekke blant de fire gjenværende, og da havnet vi på postene 16 - 20 i terrenget mellom Hatlesteinsvatnet og Eriksstølen.
Det er bra mye stigning i begynnelsen, og terrenget er ellers veldig småkupert, og med myrer inn i mellom et utall av koller.

Skulle jeg gjort dette alene, hadde jeg nok ikke funnet en eneste post. Knapt nok funnet vegen tilbake til utgangspunktet.
Men jeg kan trygt stole på Vidar.  Han holder seg slavisk til kart og kompass, og skyr stier som pesten.  Dermed går han som oftest rett på, selv om den rette linja ofte innebærer klatring, kryping og aking for mitt vedkommende.
Jeg hadde nok valgt en eller annen sti, med den konsekvens at jeg hadde kommet langt ut av kurs, og gått forbi eller rundt postene.

Nei, man får stole på den som kan dette.
Og jeg stoler på Vidar.
Han tar det med ro og venter på meg, selv om jeg ser på han at han helst hadde likt å legge på sprang. Han er som en hjort i skogen, og jeg er som ei gammel ku.
Men jeg er likevel lykkelig her ute i terrenget. For et år siden hadde dette vært umulig.
Jeg var for tung, og smertene i bekkenet hindret meg i turer på mer enn en halv time.
Og det i adskillig lettere terreng.
Nå holder jeg i to og en halv time, og er ikke invalid etterpå.
Jeg nyter turen.
Nyter lukt av myr og skog.
Gleder meg over frisk luft og samværet med Vidar.
Og jeg gleder meg alt til de neste fem postene.

SPENNENDE MED KYLLINGER I HØNSEHUSET IGJEN

Nå har vi hatt kyllingene i snart fire uker, og de er så store at det er på tide de får komme seg ut litt.
Og i ettermiddag var det ganske fint vær, så da var det bare å prøve å få dem ut litt.
Det måtte en hjelpende hånd til, og det samme når de skulle inn igjen.  Men de fikk seg noen timer ute, og det så ut som om de fleste likte det.
Det er 3 tverrstripa Plymouth Rock,4 lyse av samme rase, 4 Road Island red og 7 Australops.

17.MAI PÅ HATLESTRAND

Det blei en kald og til dels våt nasjonaldag i år. Men vi kom oss i kirke, gikk i toget fra kirka til skolen, og tilbrakte noen timer i trivelige omgivelser sammen med glade og feststemte sambygdinger.

Kjekt var det å være sammen med Arve, Sohee og Daniel, og med Solgunn, Terje, Lilja og Lars.
Og det regnet ikke hele tiden.
Inn i mellom tittet sola fram, og fikk oss til å tro på at våren tross alt er her.

Lilja var veldig flink som gikk hele vegen fra kirka til skolen, og Daniel syntes "talen" for dagen var fantastisk. Ingen jublet og klappet mer enn han!

KOM MAI DU SKJØNNE .....

Men mild har den ennå ikke blitt. Men fredag 1. mai møttes en stor del av familien i Askestøa.
Anne Kristin med familie, Terje med familie, Øystein med familie og vi besteforeldre.
Vi hadde grillmat med, og Terje stekte vafler på bålet. 
Alt rusk og rask etter stormene blei ryddet og brent, og den ene båten blei satt på sjøen.
Vi koste oss alle sammen. Odin og Lilja, Andrine og lille Lars, Kristian U og Kristian A og Patrick.
Alle hadde de noe å gjøre på selv om det enda ikke er varmt nok i sjøen til å bade.



OG SÅ BLEI DET VÅR.

Da blir det stadig kosestunder på terrassen og i hagen ellers. Selvfølgelig er vi avhengig av fint vær også. Og sjansene for slike dager øker nå når vi er begynt på mai.
Det ble et par fine dager i slutten av april. De utnyttet vi så absolutt!

 

SNART SEKS MÅNEDER SIDEN SLANKEOPERASJONEN

Selv om det har vært en våt og grå vinter, så føler jeg at den har gått greit unna.  Nå ser jeg våren rundt meg, og gleder meg over stadig mer uteliv.
6 måneder etter operasjonen har jeg gått ned 20 kg.  Det er 60% av det jeg forventer å ta av. Eller vel 50% av det jeg ønsker å ta av.  Jeg synes det går seint! Av og til står vekta helt stille, og kan til og med gå litt opp.  Men det handler nesten alltid om at jeg ikke får i meg nok drikke og mat.
Men det med mat er vanskelig.  Noen ganger har jeg ikke lyst på mat i det hele tatt. Kjenner ikke sult.
Mens andre ganger er jeg sulten hele dagen.
Mye av det jeg absolutt ikke skulle spise, tåler jeg godt. Av ting jeg bør spise får jeg ofte problemer.
Det tar nok lang tid å få orden på dette med minimage.
Det gode med det hele, er jo at jeg har mye mindre vondt i bekkenet nå.  Jeg kan gå tur, og trakke i huset, bake og styre på, uten å bli helt utslått.  Det gir meg overskudd.  Det er utrolig hvor mye krefter smerter suger ut av kroppen.
Jeg ser veldig fram til en vår og sommer med turer både til fots og på sykkel.
Klesskapet mitt blir stadig romsligere.  De fleste av de gamle klærne mine er for store, og det gleder meg å få gitt dem bort. Skulle bare ønske at den som får dem også hadde fått gjennomført en slik operasjon.  Ikke fordi det løser alle problem, for det gjør det ikke. Men fordi kroppen selv hjelper til med  å kontrollere matinntaket, og en god del andre plager forsvinner med kiloene.
Familien takler endringene veldig godt.  Jeg får mye god støtte og oppmuntrende kommentarer fra dem. Og alle merker at bestemor er i bedre form allerede.

HYTTETUR FOR "TEAM BASIC"

Vi kom oss opp til Haukeli, både vi fra vest, og de som kom øst fra. Været var ikke av det aller verste, og vi fant fram til hytta nær skisenteret. Hytta og beliggenheten var det absolutt ingen grunn til å klage over, og ikke noe annet heller.
Vi hadde noen kjekke dager, selv om været sviktet oss et par av dem.  Men med litt håndarbeid, quiz, god mat og drikke og godt humør gikk det veldig greit.
Dessuten fikk vi god tid til å planlegge kommende turer:   Sensommertur på Hardangervidda og høsttur til Hellas. For sistnevnte er billettene allerede bestilt!  Ligger ikke bakpå denne gjengen!

FEBRUAR: INFLUENSATID OG KOSETID

Det har vært en februarmåned med mye stygt vær, og selv har jeg tilbragt mye av den innendørs.
Influensaen fikk godt tak denne gangen, og etter fjorten dager sitter den enda i.
Takk og lov for at det er noe som het VM på ski, og at jeg har hatt nok garn i huset!
Nå er det andre i familien som sliter seg gjennom den, og jeg håper de blir friske snart.
Et problem jeg ikke fikk gjort noe med da jeg var syk, var klærne jeg absolutt skulle kjøpe før kommende uke.  Det var blitt veldig tynt i klesskapet etter at nesten 20 kg av meg er borte. Og nå skal vi på fjelltur.
Takk og lov for at jeg har ei snill datter som følger meg på handel.. Og fredag tok vi turen til Åsane.
Det blei besøk i butikker der jeg aldri før har handlet til meg selv. I begynnelsen klarte jeg absolutt ikke orientere meg. Men etter at Anne Kristin hadde "tvunget" meg inn i prøverom, og fått meg til å prøve klær i helt andre størrelser enn jeg er vant med, så begynte jeg å få taket på det. Så jeg handlet vel kanskje litt vel mye.
Etter som det enda bare er fire måneder etter operasjonen, så må jeg regne med enda mer vektnedgang. Og det betyr at jeg må kjøpe klærne litt trange.  Men de skal jo også kunne brukes, så nå måtte jeg bruke hodet.  En rar opplevelse var det i alle fall å gå inn i butikker og leite blant vanlige størrelser og ikke i avdeling for store klær. Takk snille, søte jenta mi som har tålmodighet med mammaen sin.
Det blei også tid til kos i Samnanger. Jeg slapper godt av i huset på Haga, og nyter samværet med vesle Andrine.  Denne gangen fikk vi anledning til å være helt alene sammen også i noen timer.
De utnyttet vi godt!

HARDT ARBEID I ASKESKOGEN - Opprydding etter Nina

Det har vært mange dager med hardt arbeid i skogen for Vidar etter at stormen Nina rotet det til.
Pensjonisten stikker til skogs så snart han har fått i seg frokosten,
og jobber mange timer med å rydde. Derfor er det ekstra kjekt når han får hjelp.  Først var det Geir som var med i flere dager, og nå i helga var det Øystein, Anette, Patrick og Odin.
Da blei det både jobb og kos.
Og det skal det jo være!
Et lite bål, god mat og drikke og masse godt humør.
Været var ikke av det beste, men den som jobber hardt merker ikke så mye til noen snøbyger.
I dag er det Patrick og bestefar som har jobbet.  Og da de kom inn var de groskitne og sultne.