Gratulerer Gunnar!

Dette lover bra for diverse prosjekt. Håper du får stor glede av maskina. I dag blir det i alle fall vanskelig å få deg inn til måltida, selv om regnet høljer ned. Forresten så er det meldt bedre vær ut på dagen. Så da blir det i alle fall noen som drar på blåbærtur.

.... og regner ...

da må vi bare finne på andre ting enn uteaktiviteter. I alle fall inn i mellom, så klærne får tørke. Kristian og bestefar finner ut av bestefars nyeste mobiltelefon.

...og regner.....

og skyene henger tunge ned fjellsiden i dag også, - så So Hee og jeg sitter med hver sin PC. Men nok er nok, så nå trosser vi været. Hun drar med Gunnar til Rosendal, og jeg åpner dørene og setter i gang med litt ekstra vask. Været får ikke lov til å dempe energien vår. Ei heller sommerfølelsen. Og tross alt lukter det deilig fra våte urter og roser.

Når det regner .....

og tåka ligger langt ned over Rosendalsfjella, da er det bare å finne fram gamle bilder.
Vanligvis er det jo ikke sånn som det har vært denne siste uka; - grått og trist og nesten umulig å se andre siden av fjorden annet enn i små glimt.
Til vanlig har vi jo en fin utsikt som aldri er helt lik timene og dagene før.
Men været er det ingenting å gjøre med, så derfor bruker vi heller tiden til litt ekstra opprydding i kjeller og på loft.

Fra Mo i Rana via Mosjøen, Brønnøysund, Namsos og til Stiklestad.

Etter en runde i Mo i Rana, dro vi videre til Mosjøen. Selv om det var litt surt og kaldt tidelig på dagen, ville vi spasere og se oss rundt. Her var det veldig koselig. Ikke bare den gamle bebyggelsen, men også den nyere delen. Mange detaljer jeg kunne tenkt å nevne. Det vi hadde ekstra glede av, var skiltet med "Åpent" utenfor Sjøgata 35. Inne var det lunt, med en intim stemning. Innredning og atmosfære var spesiell, og vi nøt varm eplekake med krem sammen med kaffien. En deilig avslappet stund som fristet til gjentakelse.
Stoppet i Brønnøysund endte opp med en pose reker til kveldskos. Vi visste at det ikke hadde noen hensikt å leite etter overnattinger i dette området, så vi dro videre til Namsos. Hele vegen var det mye fint å se, men ettersom også Namsos hadde hotellene fulle, tok vi inn på Sjøåsen hotell i Flatanger kommune. Skal kommer tilbake til den overnattingen senere.

Å skrive så mye om turen videre til Ålesund gjør jeg ikke denne gangen. Bare stoppet på Stiklestad, og veien gjennom Verdal sentrum, må jeg ta med her. Det var en veldig positiv opplevelse. Verdal sentrum var velstelt og innbydende, og derfra og fram til Stiklestad var som å kjøre i en park. Selve Stiklestad var verdt mer enn et besøk, så dit må vi nok flere ganger. Et levende museum, hvor det var mulig å kose seg tross mange besøkende.

Fra Lycksele til Mo i Rana og vegen videre.

Det er en lang kjøretur fra Lycksele til Mo i Rana, og vi må ha oss middag undervegs. Og vi finner et lite, koselig vertshus i Hemavan. Det er ikke langt fra grensen, og her har de tydelig satset på turisme.
Vi spiser Røding, og nyter hver bit av maten. Vertshuset har en hjemmekoslig stemning, og i slapper av før neste etappe.

Vi kjører til Mo i Rana, men fortsetter for å se om vi finner en campinghytte for overnatting. Begge har vi lyst på noe annet enn hotell, og i Korgen finner vi en fin campingplass ved en elv. Det er fint stelt overalt. Og vi har en koselig spasertur langs elva om kvelden. Til tross for fullt i alle hytter, telt og campingvogner, og en buss full med glade ungdommer, er det fredlig og stille rundt oss. Vi sover godt, og har en fin morgen før neste etappe.

Lycksele = siste stopp før Norge igjen

Etter å ha reist fra Sundsvall og nordover, passerte vi Umeå med et lite stopp. Det fristet egentlig til et lengeropphold, for det så veldig fint ut her. Men vi hadde noen mil igjen å kjøre, og var egentlig litt trøtte etter gårsdagen.

Så vi tok fatt på "Blå vägen" mot Mo i Rana. Og blå var den. Hel tiden kjørte vi lang elva Ume, og små og store vann. Det var en fin tur mot Lycksele, hvor vi hadde bestemt oss for å sove natta over.
Her var det veldig fint. At det var en turistplass overasket oss, for såpass hadde vi ikke lest om stedet. Her var det tydligvis satset på turisme, og det var mye folk både på hotell og på campingplasser. Mange barnefamilier og ungdommer var ute overalt. Og alle så ut til å trives.

Vi bestemte oss for å ta tidlelig kveld, og så gå i dyreparken dagen etter. I utgangspunktet var vi litt skeptiske til dyreparken (en dårlig erfaring fra Helsinfors for noen år siden), men siden de reklamerte med nordiske dyrearter, så valgte vi å prøve. Var det for gale, fikk vi bare gå derfra.
Opplevelsen var veldig positiv, og vi ble der akkurat dobbelt så lenge som tenkt.

Åvikebruk

På en nydelig plass nord for Sundsvall fant jeg mine tremenninger Lars og Gerd og deres ektefeller. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi hadde en deilig ettermiddag og kveld i deres selskap. Det er lov å håpe på at de tar turen over kjølen og besøker oss om ikke altfor lenge.

Åvikebruk ligger helt nede ved Bottenviken, og det er små tjern inn i mellom hustufter og skog. På gården har de ca. 30 kyr, og mye skog å ta av. I skogene har de elg og rådyr, men også bjørn. Sistnevnte er ikke akkurat så positivt for de som bor her. Bjørnen var nokså nærgående i fjor, og ødela noe av elgjakta.

Kerstin og Lars leier et av husa på bruket. De har det veldig trivelig, og er flinke å få det til.

Sundsvall - Sköns kyrka

Det er spesielt for meg å besøke Sköns kyrka, hvor jeg vet min bestefar ble døpt. På kirkegården her ligger to av hans brødre begravet.
Et besøk ved kirka som ligger på den høgeste haugen ved Sundsbruk i Sundsvall, og i kapellet nedenfor, var en fin opplevelse.
Imponert er vi over hvor fint både kirke, kapell og prestegård ligger til, og hvor fint det stelles ved og på gravene. De små kunstverka som "gartnerene" lager i sanden foran gravene med rivene sine, er også noe helt nytt for oss.
Mønster og kristne symbol. Ingen like.
Det har svenskene råd til!
Det gir besøket på kirkegården en ekstra dimensjon.

Sundsvall - min farfars hjemby

Sundsvall har mye tilfelles med Bergen.
Den har et europeisk preg med store bygninger i mur/teglstein.
Til og med en "Torgalmenning", eller Esplenaden som den heter her.
Her er gågater med butikker. caféer, retauranter og kiosker , statuer og draker, benker og beplantninger.
Vi er heldige med været, og nyter både is og en bedre middag ute.

Morsomme drakefigurer, til stor glede for ungene, er plassert langs hele den lange Esplenaden.
Sikkert ikke noe problem å få med seg ungene på jakt etter en ny.

Ingen er like.

Hudiksvall; - en koselig og glad by

Flott hotell, men ikke godt å få sove når toga passerte rett nedenfor hele dagen og kvelden.
Vi var likevel enige om at dette var en positiv opplevelse.

Hagen og parkanlegga nedenfor var nydelige.

Spennende blomsterarrangement over alt.

Havnen og Østersjøen på den ene siden av hotellet, og parken, et lite vann og masser av ender og gjess på den andre siden.

I tillegg hadde byen en gammel trebebyggelse,

og den var vel verdt noen runder.

Gjennom Østerdalen, over grensa og til Østersund

Vi dro fra Opdal ganske tidlig, og satte kursen mot Røros. Her var det fristende å stoppe flere plasser, og i fint sommervær var fristelsen ekstra stor. Av og til måtte jeg bare ut av bilen for å ta bilde. I Os (tettsted før Røros tok vi oss litt mat på en bensinstasjon/kafè der 50 - 60 tallet var gjennomgangstema. Mye å se på, og så absolutt verdt et stopp.

Vegen fra Røros til Østersund er skog, skog og atter skog. Skog og dalføre med hoteller og hytter for skiglade svensker og nordmenn. Selv nå om sommeren er det mye folk på hyttene i disse traktene. Men vi hadde ikke så mye å stoppe for i regnværet, så det ble Østersund før vi stoppet opp for natta. Altfor trøtte til å trosse regnværet og gå på byen om kvelden. Vi tok det igjen dagen etter. Da gikk vi en lang tur langs strandpromenaden, og i handlegatene. Så mye mer fikk vi ikke tid til før vi skulle dra videre til Hudiksvall.
.

Hatlestrand - Oppdal

En lang tur, men mye fint å se på. Og i godt vær er det rikelig anledning til ut å lufte seg undervegs. Pauser på fine rasteplasser, handletur i Øvre Årdal og middag i Lom.

Etter å ha reist gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre, var vi var framme hos Heine og Anne Berit i sju-tida. De hadde en liten, men veldig koselig campingplass, med alt det hjerterom som vi forbinder med Ugletveit-navnet.

Heine og Anne Berit er akkurat som før. Vi skulle gjerne hatt mer tid sammen med dem, men sånn ble det nå ikke denne gangen. Vidar og jeg overnattet i ei av de minste hyttene. De var mye større inni, enn det så ut til. Og både hytter, toalettanlegg og selve plassen hadde en intim og fin atmosfære. Vi vil gjerne tilbake hit igjen.

Ferie for seniorane

Ja nå er det snart klart for avreise. Turen finner dere på kartet nede til høgre på sida. Vi pakker samtidig som vi rydder hus og hage, slik at det skal bli minst mulig å ta igjen for dere som er igjen her hjemme. Vi gleder oss til avveksling og nye steder. Arbeidsåret er langt og strevsomt, og det er godt å komme seg vekk for å kunne lengte hjem inn i mellom.
Vi starter i morgen tidlig. Kjører helt til Oppdal på en dag. Der overnatter vi på campingen til Heine og Anne Berit, og ser fram til å se dem igjen.
Så ofte vi kan vil vi legge ut bilder og små referat fra turen. Så kan dere på en måte holde øye med oss :-).

Hønsetid og ferietid

Det går seint med prosjekt "Andedam" og hønsehuset. Men i mellomtida lurer vi svært på hvordan det går med hønsene til Solgunn og Terje. Av de elleve kyllingene Mille Fleur, var det bare tre høns. Men nå ligger de to Dverg Kochin- hønene på 16 egg. Noe må det da bli av dem. Når vi kommer fra ferie, så skal vi se hva vi kan få gjort med prosjekta våre.
Prosjektet med andedam blir kan hende en fiskedam og litt av hvert annet. Jo mer vi ser på det, jo mer ser vi at dette kan bli noe bra.
Men da må vi bruke tid til planlegging.
Hønsehuset er der jo. Det skal bare ryddes og vaskes. Da må vi vente på nedbør for å få vann i slangene, og det ser også ut til å ta noe tid. I dag har vi fått skyer, men enda ikke en dråpe regn.

Ferie.
På lørdag starter turen vår nordover. Vi har det meste klart for oss, og tar første stopp på Oppdal. Kanskje er Heine og Anne Berit hjemme, så vi kan få hilse på dem. Deretter blir det Sverige gjennom Jämtland og Herjedalen, og så Sundsvall.
Sundsvall er min farfars fødeby, og jeg har bare vært der en gang før. Selv om det er 43 år siden, så husker jeg godt familien min som tok så godt imot meg. Men jeg husker lite av byen. Vi skal derfor bo på hotell midt i byen, og så får vi ta turer rundt om. Jeg håper veldig på å møte min tremenning Gerd.
Senere blir det Umeå, Mo i Rana, Brønnøysund og Sandnessjøen på veg sørover igjen. Nå går planleggingen for fullt.
Mo i Rana er det nordligste punktet denne gangen (tror vi).
Kamera må være med på turen. Jeg håper på minst tre gode bilder hver dag. Skal legge dem under fotobloggen min.

Bestemors hjelpegartner

Tidligere i sommer plantet Kristian sukkererter. Men det har tatt tid før de ble plantet ut. Vi mangler jo plass. I dag laget vi et bed, men manglet jord. Vi bestilte med Bestefar, slik at han tar med seg når han kommer fra jobb. Egentlig er det altfor varmt til å plante i dag, men nå må de få mer jord. Nå må vi bare vente på at de blomstrer, og så kommer med deilige sukkererter.
Farmor skal jo få smake også.

Admin-møte

Etter flerfoldige timer i sjøen; - mat og drikke og solkrem.