"Den usynlige muren" og "Drømmen" av Harry Bernstein

Fra bokomslaget:
"Den usynlige muren er en hjerteskjærende beretning om kampen for tilværelsen, men også en bok om håp, om kjærlighetens mange veier, om humorens utallige uttrykk, om ømhet blant menneskene - og ikke minst om en tid og en verden som Bernstein er blant de siste til å kunne rapportere fra. "Harry Bernsteins bok er full av store og små dramaer, så spennende og fantasirike at de er en stor romanforfatter verdig. Men dette er altså en historie fra virkeligheten, full av lyder, lukter og stemninger fra en verden av i går. Skrevet av en som var med, og fortalt med like mengder barnlig sårbarhet og voksen barskhet. Helt uten filter."
For meg er dette et møte med en verden jeg ikke kjente, og ikke ante noe om. Jeg hadde problem med å legge boken fra meg, og for hver side blei jeg mer og mer glad i menneskene fra det rike persongalleriet, samtidig som jeg fikk lyst å riste noen av dem.


Oppfølgeren til første boka (som foregår i England), handler stor sett om hvordan familien får det i Amerika. Dette blir også en helt ny historie for meg. At livet slett ikke ble en "dans på roser", har vi hørt om før. Men hvordan livet artet seg i for innvandrerne i byene, har vi hørt lite om i norsk litteratur. Jeg synest forfatteren med sin selvbiografiske roman klarer å formidle historien så levende og engasjerende, at jeg nesten tror jeg har opplevd det selv.

Emmas Lykke av Claudia Schreiber

Forlaget skriver: Midt på natten krasjer en stjålet Ferrari ved en øde bondegård, tilhørende Emma. I bilen finner hun en mann, Max, sammen med en del penger. Det er nok til at hun kan få reddet gården og grisene, som hun er på vei til å miste i en tvangsauksjon. Dermed begynner en tragikomisk kjærlighetshistorie.

Dette var noe av det mest fornøylige jeg har lest på lenge. - Tross alt det tragiske. Jeg moret meg fra begynnelse til slutt. En bok som jeg absolutt vil anbefale!

Saras nøkkel

Helgens bok blei en sterk opplevelse. Av og til er bøker så spennende at jeg ikke klarer å legge den fra meg før siste side er lest. Andre ganger oppleves fortellingen så sterkt at jeg må ha pauser for å klare å gå videre. Slik er det med denne.

To historier følger hverandre. Den ene i 1942 og den andre i 2002.
Det er de franske jødenes skjebne under andre verdenskrig vi får høre om. Mest om Sara, en ti år gammel jente, som sammen med sin mor og far blir hentet og arrestert under oppsamlingen av jøder i Paris i 1942. Tilbake i leiligheten er hennes lillebror gjemt i et skap, og nøkkelen til skapet ligger i Sara sin lomme.

Saman er ein mindre aleine

Det tok tid før jeg kom i gang med denne boka. To ganger begynte jeg, - og lurte på hvorfor "den hadde gått som en farsott" da den kom.

Tredje gang jeg førsøkte fanget den meg. - Og ikke bare stykkevis og delt!

Både fortellerstilen, språket og historien(e) gjorde det til en av de beste leseopplevelsene på lenge.

- Og denne boka er en av de som før eller siden blir lest om igjen av meg. Helt sikkert!

Til mine døtre

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Barbara Forbes har kreft og ligger for døden. Hun har fortsatt mye å si til de fire døtrene sine, og hun setter seg ned for å skrive til hver og en av dem. De fire døtrene har fortsatt mye å lære, og Barbara forsøker så godt hun kan å bringe sin visdom videre til Lisa, som fortsatt ikke kan ta en selvstendig beslutning, Jennifer, som er fanget i et kaldt ekteskap, Amanda, som er på reise både vekk fra familien og seg selv, og Hannah, som fortsatt bare er en tenåring. © DnBB AS


Dette er nok en bok jeg tror mange på min alder vil like å lese. Det er ikke en bok blant de beste sånn litterært sett, men den fenger. Og den rører ved noe jeg tror de fleste foreldre tenker over; hva har vi gitt våre barn så de skal klare seg gjennom livet? Til tross for et alvorlig emne, så er ikke boka trist. Tvert om er den full av varme og humor. Det blir nok en bok jeg vil anbefale mine bibliotekbrukere.