6 måneder etter operasjonen har jeg gått ned 20 kg. Det er 60% av det jeg forventer å ta av. Eller vel 50% av det jeg ønsker å ta av. Jeg synes det går seint! Av og til står vekta helt stille, og kan til og med gå litt opp. Men det handler nesten alltid om at jeg ikke får i meg nok drikke og mat.
Men det med mat er vanskelig. Noen ganger har jeg ikke lyst på mat i det hele tatt. Kjenner ikke sult.
Mens andre ganger er jeg sulten hele dagen.
Mye av det jeg absolutt ikke skulle spise, tåler jeg godt. Av ting jeg bør spise får jeg ofte problemer.
Det tar nok lang tid å få orden på dette med minimage.
Det gode med det hele, er jo at jeg har mye mindre vondt i bekkenet nå. Jeg kan gå tur, og trakke i huset, bake og styre på, uten å bli helt utslått. Det gir meg overskudd. Det er utrolig hvor mye krefter smerter suger ut av kroppen.
Jeg ser veldig fram til en vår og sommer med turer både til fots og på sykkel.
Klesskapet mitt blir stadig romsligere. De fleste av de gamle klærne mine er for store, og det gleder meg å få gitt dem bort. Skulle bare ønske at den som får dem også hadde fått gjennomført en slik operasjon. Ikke fordi det løser alle problem, for det gjør det ikke. Men fordi kroppen selv hjelper til med å kontrollere matinntaket, og en god del andre plager forsvinner med kiloene.
Familien takler endringene veldig godt. Jeg får mye god støtte og oppmuntrende kommentarer fra dem. Og alle merker at bestemor er i bedre form allerede.
