Mer om Bestefar Ohnen

Nei, han var ikke min bestefar, men min mors. Og slik omtalte hun han. For meg er han oldefar fra Ona. Og han er oldefar til mine 12 søskenbarn på morssida. Vet de noe om han og Susanne Marie? Hvor mange tippoldebarn lever etter dem nå? Og hvor mange tipptippoldebarn? Vi skulle nok samlet oss og tatt oss en tur til Ona.

Etter at Nils Kristian kom til Ålesund sammen med sine foreldre, bosatte de seg på Ysteneset. I folketellinga for 1900 står de oppført i Voldsdalsveien . Om det i dag er Borgundveien 29, vet jeg ikke enda. Og ikke vet jeg om det var her de kjøpte og bosatte seg med det samme de kom til Ålesund. Kanskje finner vi ut av det etter hvert. I folketellinga står oldefar huseier, forhenværende fisker og Sildegarnskydning (hva er det?). Jeg tror det må være kyndig, og at oldefar bøtte garn på sine gamle dager. I 1900 drives det bakeri i første etasje, og familien som har bakeriet bor også i huset. I tillegg til hovedhuset med bakeri og butikk, er der en "ladebygning". Etter det min mor forteller, så var det i denne oldefar hadde sauer og høns. Senere ble den brukt til oppbevaring. Jeg tror den står enda. Det jeg lurer på, er om det var oldefar, eller hans foreldre som bygde dette huset. Eller sto det der allerede da de kom til Ålesund i 1878?

Nils Kristian var en veldig religiøs mann. Han og Susanne Marie var flittige kirkegjengere. Det hendte også at når han fikk besøk av sin venn Martinussen, så satt de to gamle på hver si sirupstønne i bakgården og sang salmer. Dette syntes min mor var både fint og rart.

Mamma har også fortalt at i mange år etter at familien hadde reist fra Ona, så dro de tilbake for å slå gresset på holmene som tippoldefar eide. Den ene holmen var Røssholmen. De hentet også drivved, som de tok med seg tilbake til byen. De rodde begge veger. Det måtte være litt av en tur, ettersom Ona ligger langt uti havet nord for Ålesund. Med hydrofoilen vi dro på tur dit ut med, tok det 1 t og 20 minutt (i fint vær med blikkstille hav).

Jeg har skrevet litt om Ona på bloggen "Mitt Ålesund".

Overraskelse som gleder.

Slektsgransking er spennende. Det er ikke bare det å få oversikt over aner og levende slekt som inspirerer. Men også alle stoppene underveis. For stopp blir det i massevis. Det skyldes ofte, at i leiting etter noen eller noe, dukker det opp saker jeg bare må se nærmere på. Det kan være bilder, tekster, merknader i kirkebøker, en liten historie, et minne osv.

Her en dag dukket det opp et bilde. Fra Lisbeth og Arne Remvik i Ålesund. Bilde av mine oldeforeldre; Nils Kristian Ohnen Nilsen og hans hustru Susanne Marie fdt. Sørnes og deres barn. Det gledet meg noe fantastisk. Jeg har tidligere bare sett et bilde av disse oldeforeldrene mine, og på det bilde var de gamle. Dette bilde må være fra ca. 1900.

Det første jeg gjorde etter å ha mottatt det, var å skanne det, ta en utskrift på fotopapir, og så sende det til min mor. Hun hadde aldri sett dette bildet før. Og minnene kom strømmende. Hun så sin mor som ung jente, og sine onkler og tante. To av tantene døde unge. Den eldste i barsel, og den yngste av lungebetennelse rett etter sin 16 årsdag. Altså før min mor er født. De andre ble gamle, og kom til å bety mye for mamma etter at hennes foreldre var døde. Inga og Ingvald giftet seg aldri, mens Kristian giftet seg med søster til morfar. Altså søskenbytte. Kristian og mormor Oline Margrethe blei gift med søskenene Gudrun og Halfdan Fredrik Clausen fra Ørsta.

Nå har jeg hatt flere telefonsamtaler med mamma angående bildet. Det vil si; mamma forteller om personene på bildet. Vi sitter med hver vårt foran oss, på hver vår kant av landet, og leiter fram historier og tanker. Gjemt men ikke glemt.

Jeg er veldig takknemling for at Lisbeth og Arne Remvik sendte meg bildet. En uventet, gledelig overraskelse.