OG SÅ BLEI DET VÅR.

Da blir det stadig kosestunder på terrassen og i hagen ellers. Selvfølgelig er vi avhengig av fint vær også. Og sjansene for slike dager øker nå når vi er begynt på mai.
Det ble et par fine dager i slutten av april. De utnyttet vi så absolutt!

 

ET STORT STEG - VEKTOPERASJON

Jeg tror nok jeg har levd med slankekurer helt siden jeg begynte å få barn, og det gikk jo bra så lenge barna var små.
De var aktive og jeg var aktiv, og jeg hadde overskudd.
Så kom noen år da alle krefter gikk til jobb, studier, politikk og litt hjemmearbeid.
Men de strakk ikke til nok mosjon.
Slankekurene gikk stort sett bra, men etter en stund gikk vekta opp igjen pluss litt til.
Så lenge jeg ikke hadde ondt noen steder handlet det mest om klær som blei for trange, og mosjon blei et ork.
Men etter noen utbrudd av Borelia fikk jeg muskelbetennelser og muskelsmerter.  Det siste året har jeg hatt veldig vondt for å gå, og da faller jo alle muligheter til mosjon ut. 
Ikke fjellturer, ikke dans, ikke engang små turer rundt om på Ask.  Alt blir vondt!
Å bli sittende/liggende på en sofa fra du er 66 år er nok ikke noen ønsker seg.  Og jeg så helt svart på det.
Så tar en venninne med enda større problem enn meg en overvekts-operasjon (Gastric bypass), og etter 6 måneder går hun små fjellturer.  Hun forteller om bedret livskvalitet, og er veldig optimistisk.
Derfra bruker jeg en uke på å bestemme meg. Dette må være min løsning også.
Med mindre kilo må det være lettere for kroppen å bevege seg, og mindre press på alt det onde.
Og nå er det gjort.
Operasjonen og uken etter har gått veldig fint. Åtte kilo er borte til nå, og jeg klarer tre små turer ut hver dag.
Jeg har overskudd nok til både rydding, vasking og baking, og benytter sykemeldingstida til å gjøre det litt koselig rundt meg og mine.
Hva framtida vil by på blir spennende. Kanskje kan jeg både gå til fjells og sykle igjen når våren kommer. Det drømmer jeg om.
Bildet er tatt i april da Andrine blei døpt. Noe nyere er vanskelig å finne ettersom jeg stadig prøver å unngå kamera.
 

Et lykkelig år er over, og et nytt og spennende er på gang.

Så heldige vi har vært i det året som gikk!
Vi slapp å miste noen av våre nærmeste, og vi kunne feire to bryllup, mormors 90-årsdag, og vi har fått være mye sammen med hele familien.
Det eneste jeg er litt lei meg for, er at vi ikke kom oss til Hellas i år. Jeg savner å være på Keratea sammen med min greske familie. Savner roen med late, varme dager i samvær med folk jeg er glad i.
Men jeg kan ikke få alt jeg ønsker meg, og nå er det jo et nytt år!
Den siste dagen i året brukte vi sammen med Terje, Solgunn og vesle vofsen. Og sammen med Gunnar, Anne Kristin, Jon og Kristian og LussiPussi. Sistnevnte var i storform!
Vi spiste godt, spilte spill og var ute i regn og vind rundt midnatt.
Og tidlig i dag våknet jeg til et helt nytt år med mange muligheter.

Jeg ønsker dere alle alt godt i dagene som kommer.
Og takker for alle gode stunder i året som gikk.

So Hee og Arve sa "JA" .....

- og hele familien gledet seg 4.Juni 2010. Etter ei uke på Santorini er de nå hjemme igjen i Bergen. Vi håper de får ei lykkelig framtid etter ei lang ventetid.

Og nå venter vi på neste bryllup.
Det blir Solgunn og Terje den 31. Juli.
Vi gleder oss!

Endelig en ordentlig utedag fra morgen til kveld

Dette var altså helgen da sommeren kom.
Etter en lang GP-kveld for Kristian og Patrick og bestefar og bestemor, så var det deilig å være ute i hagen hele søndagen.
Grilling, ballspill, hagearbeid og deilig avslapping handlet det om.
I Rosendal var det musikkfestival,
og selvfølgelig fristet det.
Men ikke alle.
Det var heller stor trafikk på fjorden.
Og nå er turistskipa igjen i rute.
Det er fuglene også.
Til og med svalene er kommet,
og ravnene er selvfølgelig på jakt.
Haukeparet som hekker like borti skogen her
ser vi også over tretoppene av og til.
Alt er som det skal være.
Vi ønsker oss flere slike dager!

Bra at bestemor har sine hjelpere

Jeg har alltid for lite plass for oppbevaring, så jeg bestilte noen kurver på nettet.
De kom i noen store kasser, og både Kristian og jeg lurte på hva i alle dager dette var.
Heldigvis var det bare innpakkingen som forvirret oss. Kurvene var akkurat som de skulle være de.
Men noe måtte monteres, og jeg har fått "verdens beste" montør.
Kristian (8 år) ordnet ut med hjelp av bestemors mini-batteridrill.

Nå nærmer det seg -

Nå har vi holdt på i neste fjorten dager med oppussing, og enda er vi ikke ferdig.
Det som skulle vært gjort i en fei utviklet seg til å bli litt ekstra her og litt ekstra der.
Og så fant vi ut at det var på tide å ta tak i oppussingen av spisestuemøblene også.
Etter å ha vært brukt i 90 år. Det var akkurat så mye arbeid som vi hadde fryktet!
Men nå begynner vi å se slutten på både det arbeidet og selve oppussingen av stua.
Noe rydding, oppheng av bilder og lys står igjen, og spisestuestolene skal stoppes om av fagfolk.
Jeg tror alle er fornøyd med at vi er kommet så langt.


Nå har sølvtøyskapet fått igjen "rette" fargen. Sånn husker jeg dem fra min barndom.
Jeg har mange ganger lurt på hvilken stil disse møblene har. Er det en nordisk avart av rokokko? En blanding av rokokko og jugend? Møblene er laget av en svensk møbelsnekker i Ålesund ca. 1915 - 1920. De er i massiv eik.

Inneprosjekt

Oppussingsprosjekt inne er ikke det første man gir seg i kast med her i huset. Ikke fordi det ikke trengs, men rett og slett fordi det er inne. Men til slutt kan ikke ting utsettes.
Det panelte takene er mørke og stjeler mye lys, tapetet er falmet, og vinduskarmer veldig stykke.
Så nå er vi i gang. I alle fall med halve stuen (den delen som er på bilde). Hele på en gang går ikke når det er slikt vær som vi har. Ingenting kan settes ut. Selv ikke under tak. Det er for rått.
Så blir det på denne måten da.
Og nå skal alt bli lyst. Til og med taket, selv om det satt langt inne hos Vidar. Egentlig er han ikke enig i det enda, men gir seg for overmakta. - Nei ikke meg. Men "ungene".
Det går ikke en høst til med ikke å kunne se hverken det som står i bøker og aviser, eller på skjermer.
Kjøkkene ble pusset opp i 2007, og det tok sin tid.
Det var akkurat samme problemet der med det mørke taket, og dessuten utslitt innredning. Alle er vi strålende fornøyd i dag.
- Og det regner jeg vi blir når dette prosjektet er i havn også.

Det nye prosjektet

Det går framover med
det nye store hageprosjektet
og stadig nye utfordringer melder seg. Gunnar har gravd det meste av jorda vekk fra berget, så nå kommer det fram i dagen.
Og nå spyler Vidar det reint.
Mye av jorda er lagt opp langs kanten av parkeringsplassen, og planen er nå å plante denne igjen med frukttrær. Men først må kanten dekkes med duk, slik at vi ungår alt utgresset.I dumpa skal dammen være. Og lenger er vi ikke kommet. Men det er jo ikke noe som haster. Vi kan se på dette hele vinteren gjennom,
- og planlegge.

Gratulerer Gunnar!

Dette lover bra for diverse prosjekt. Håper du får stor glede av maskina. I dag blir det i alle fall vanskelig å få deg inn til måltida, selv om regnet høljer ned. Forresten så er det meldt bedre vær ut på dagen. Så da blir det i alle fall noen som drar på blåbærtur.

.... og regner ...

da må vi bare finne på andre ting enn uteaktiviteter. I alle fall inn i mellom, så klærne får tørke. Kristian og bestefar finner ut av bestefars nyeste mobiltelefon.

...og regner.....

og skyene henger tunge ned fjellsiden i dag også, - så So Hee og jeg sitter med hver sin PC. Men nok er nok, så nå trosser vi været. Hun drar med Gunnar til Rosendal, og jeg åpner dørene og setter i gang med litt ekstra vask. Været får ikke lov til å dempe energien vår. Ei heller sommerfølelsen. Og tross alt lukter det deilig fra våte urter og roser.

Når det regner .....

og tåka ligger langt ned over Rosendalsfjella, da er det bare å finne fram gamle bilder.
Vanligvis er det jo ikke sånn som det har vært denne siste uka; - grått og trist og nesten umulig å se andre siden av fjorden annet enn i små glimt.
Til vanlig har vi jo en fin utsikt som aldri er helt lik timene og dagene før.
Men været er det ingenting å gjøre med, så derfor bruker vi heller tiden til litt ekstra opprydding i kjeller og på loft.

Hønsetid og ferietid

Det går seint med prosjekt "Andedam" og hønsehuset. Men i mellomtida lurer vi svært på hvordan det går med hønsene til Solgunn og Terje. Av de elleve kyllingene Mille Fleur, var det bare tre høns. Men nå ligger de to Dverg Kochin- hønene på 16 egg. Noe må det da bli av dem. Når vi kommer fra ferie, så skal vi se hva vi kan få gjort med prosjekta våre.
Prosjektet med andedam blir kan hende en fiskedam og litt av hvert annet. Jo mer vi ser på det, jo mer ser vi at dette kan bli noe bra.
Men da må vi bruke tid til planlegging.
Hønsehuset er der jo. Det skal bare ryddes og vaskes. Da må vi vente på nedbør for å få vann i slangene, og det ser også ut til å ta noe tid. I dag har vi fått skyer, men enda ikke en dråpe regn.

Ferie.
På lørdag starter turen vår nordover. Vi har det meste klart for oss, og tar første stopp på Oppdal. Kanskje er Heine og Anne Berit hjemme, så vi kan få hilse på dem. Deretter blir det Sverige gjennom Jämtland og Herjedalen, og så Sundsvall.
Sundsvall er min farfars fødeby, og jeg har bare vært der en gang før. Selv om det er 43 år siden, så husker jeg godt familien min som tok så godt imot meg. Men jeg husker lite av byen. Vi skal derfor bo på hotell midt i byen, og så får vi ta turer rundt om. Jeg håper veldig på å møte min tremenning Gerd.
Senere blir det Umeå, Mo i Rana, Brønnøysund og Sandnessjøen på veg sørover igjen. Nå går planleggingen for fullt.
Mo i Rana er det nordligste punktet denne gangen (tror vi).
Kamera må være med på turen. Jeg håper på minst tre gode bilder hver dag. Skal legge dem under fotobloggen min.

Bestemors hjelpegartner

Tidligere i sommer plantet Kristian sukkererter. Men det har tatt tid før de ble plantet ut. Vi mangler jo plass. I dag laget vi et bed, men manglet jord. Vi bestilte med Bestefar, slik at han tar med seg når han kommer fra jobb. Egentlig er det altfor varmt til å plante i dag, men nå må de få mer jord. Nå må vi bare vente på at de blomstrer, og så kommer med deilige sukkererter.
Farmor skal jo få smake også.

Admin-møte

Etter flerfoldige timer i sjøen; - mat og drikke og solkrem.

Første helg i juni

Denne uka kom både Arve og Øystein til Norge igjen. Patrick var opptatt med fotballturnering lørdags formiddag, og jeg var på jobb. Men i tretida møttes vi på tunet, og da ble det grillmat. Kristian og Anne Kristin kom også, og Terje. Dermed var vi i alle fall åtte samlet. Arve slapper av (?) i byen denne helga, men vi håper at han kommer innover og nyter fineværet.
Kristian sov her også i natt, så han og Patrick fikk starte dagen sammen. De har vært på oppdagelsesferd med syklene, og spilt badminton og fotball med Tonje og Øystein.
Nå er det en eller annen slags fantasy-leik med sverd som pågår.



Vidar, Anne Kristin, Terje og Solgunn har vært på tur til Gravdalshorga. De var både svette og sultne da de kom tilbake.

For en fin dag!

Klokken er snart elleve, og det er enda lyst ute. Det er jo ikke mer enn en time siden sola gikk ned, og det er stille og klart ute.
Hele dagen har vi holdt på i hagen. Og både mannesker og planter trives. Vi har jo fått nok vann, så det alle trengte var jo sol sol sol.

Og alle plantene har rettet seg opp, møtt sola med åpne blad, og vokst.
Stjerneskjermen var uten en knopp tidlig i morges. Men står nå klar til å sprette ut i morgen. Jeg gleder meg.

I kveldinga grillet vi hjortekjøtt ute i steinhagen, og fikk med oss de siste solstrålene for dagen. Og det fikk epleblomstene og turistskipet også.

Kristian på overnattingsbesøk.

I gårkveld fikk Kristian endelig plantet sukkerertene sine. Det er nesten ei uke siden mamma kjøpte en pakke frø. Men skal det bli sukkererter av dem, så må de plantes. De kan ikke bare ligge i bilen.


Det blei ganske mange potter med jord som skulle fylles, og så erter som skulle fordeles jevnt. Men det blei orden på det, og nå står alt sammen en plass så sola skal nå fram hele dagen - og kvelden. Det mente Kristian var beste måten å gjøre det på.
Så er det bare å vente og se.

Etterpå blei det litt raking og rydding av gras som
Bestefar hadde slått, og til slutt kveldsmat ute i steinhagen med fyr i peisen.
I morges var Kristian mest opptatt av at pappa skulle komme, så de fikk dra til Kvamskogen. Bestemor og Bestefar sitt hagearbeid var absolutt ikke hva han kunne tenke seg. Ikke blei Badminton-kampen med Bestefar så langvarig heller.
Heldigvis var pappa klar allerede klokken 10.
Da blei det først tur til Rosendal, og Kvamskogen etterpå.
Det ser ut til at det blir ei fin helg for Kristian.

Snart Juni.

Det er bare noen få dager igjen til vi er inne i sommermåneden Juni, så nå må det snart slutte og regne. Og det er lovet at torsdagskveld skal vi begynne å se sola igjen. Jeg håper det.

I dag spiller det forresten ingen rolle for meg hvilket vær det er. Jeg har fått noe ordentlig ekkelt. Forkjølelse med "med noko attåt". Det ligner influensa, men sikker er jeg ikke. Mesteparten av dagen har jeg holdt senga. Ingenting er kjekt når man har det slik, og jeg bestemmer meg for å glemme hele dagen. I går klarte jeg så vidt å gjennomføre jobben, men i dag hadde jeg ikke kunnet kjøre bil en gang. Så spørs det hvordan jeg er i morgen.

En god bok har jeg heldigvis til trøst.