GOD JUL!

Det er godt å våkne opp første juledag og se sporene etter en vellykket julekveld. 
Det lukter Jul, og gaver som i går var godt innpakket, ligger nå litt her og litt der.
Noen i bærenett, noen allerede plassert rundt om, og noen på gulv og bord.
Klar for en fortsettelse av påbegynt montering, spill eller opptrening av gamle kunster (AK klunker på tangenter).
I dag skal vi nok Norge Rundt igjen, spille grisespill og så tur i skogen. 
Noen vil vel prøve skiløypa, og noen nytt fottøy.
Vi tar med ved og fyrstikker, kakao og noe godt å grille.
Så tar vi middagen ute i naturen. Det må bli bra!

Snø !!! - og hvor er pus???

Jøss og bevares! Vi har fått snø! Og i løpet av ei natt, så mye som vi aldri før har hatt her ute i skogen så lenge som vi har bodd her. Nesten 30 år altså. Vi var innesnødd! Gunnar skulle i fjøsen å melke, og brukte 20 min. bort. Største problemet var at Vidar ikke fikk traktoren i gang. Så måking på den måten så ut til å måtte glemmes. Det ville si at vi ikke kunne komme oss fram med bil.
Men alt ordnet seg. Traktoren kom i gang, og kjellerinngang og hovedinngang er frigjort for snø. Nå er det vegen til vedskjulet som står for tur.
Vi måtte til med å rense snø ut av alle kurvene med fuglemat. Ingenting tilgjengelig for de små etter slikt snøfall.
Og hvor var Pus. Vi hørte jo at han mjauet borte i garasjen et sted. Men vi så han ikke. Etter 4 timer var det såpass klart at han kom seg til huset. Og nå holder han seg nok inne noen timer.

Sein høst ved i skogen og ved sjøen.

Det er ikke tvil om at vi er inne i den mørke årstiden. Det er fortsatt fint ved sjøen, men man skal være godt kledd for ikke å rømme inn i skogen igjen. Fjelltoppene rundt er hvite, og sjøen grå og tung. Men vakkert er det.

Uvanlig stille helg.

Men ikke helt stille. Utenfor vinduet holder småfuglene fest. Vi er begynt å fylle korgene med mat igjen. Og etter bare en liten uke, så har de spist to kilo med solsikkefrø. Det er visst på tide å lage noe mer variert fuglekost.
Vidar er noen turer i skogen. Noen ganger med børse, andre ganger med motorsag. Han er flink å bruke det nye verneutstyret, selv om klager litt. Gunnar er kommet i gang med graving igjen også. Og ting fungerer.

Når Terje ikke har vært for lenge oppe om kveldene, så har han seg en tur i skogen han også. Det er nok mer koseturer.


I dag var han innom og viste seg i sitt nye festantrekk. Herlig å ha han på besøk. Blir alltid litt ekstra latter da.





Terje i fri utfoldelse. Utrolig hvor han har forandra seg de siste ukene! Enig Solgunn?

Bra at bestemor har sine hjelpere

Jeg har alltid for lite plass for oppbevaring, så jeg bestilte noen kurver på nettet.
De kom i noen store kasser, og både Kristian og jeg lurte på hva i alle dager dette var.
Heldigvis var det bare innpakkingen som forvirret oss. Kurvene var akkurat som de skulle være de.
Men noe måtte monteres, og jeg har fått "verdens beste" montør.
Kristian (8 år) ordnet ut med hjelp av bestemors mini-batteridrill.

Morgen i oktober

Det har ikke vært så mange slike morgener i høst, men desto mer gleder jeg meg over det når himmelen plutselig viser seg som her.

Og denne dagen ble like flott som morgenen lovet.

På jakt etter gode bilder

Det var altfor fint vær til å sitte inne i dag, selv om det var kald vind og rim på vannpyttene her ute i Askeskogen.
Terje og jeg tok med oss kamera og stativ og gikk på fotojakt langs elva mot Nordaskvannet.

Det blei mye fliring ettersom gamlemor gikk i sandaler.
Selvfølgelig har jeg støvler, men So Hee hadde nedlagt forbud mot sko- og støvlebruk, ettersom hun hadde brukt tid og omtanke på mine føtter. Det vil si at neglene der hadde fått glitter og stas. Ingen sokker og ingen sko på et døgn!

Altså vassa jeg rundt i sandaler i det myrete området langs elva. "Gjørmebad skal være veldig sunt", sa Terje.
Det skal elvevannet også være, hvis du drikker det stående på hendene.

Vi hadde det i hvert fall moro.
Og en del av bilda ble ganske bra.
Mener vi selv da.

Høst inne, i skogen og på tunet

Joda. Høsten viser igjen over alt. I skogen er det meste vissent, og det er igjen blitt åpent mellom trærne. Hagemøblene er flyttet inn for vinteren, og inne kryper vi sammen i sofakroken med håndarbeid, bøker, pcer og dataspill. Denne helga er nesten alle samlet for å si adjø til So Hee og Arve som reiser til Korea på mandag. Så går det minst 3 måneder til vi ser So Hee igjen. Men da håper i alle fall jeg at hun kommer for godt. Arve ser vi igjen i november. Solgunn savner vi, og henne kan vi ikke vente hjem før ut i desember. Heldigvis har vi Øystein i Norge noen uker til før han drar til Singapore igjen. Godt ikke hele familien er på reise samtidig.

Folgefonna i det fjerne

Ikke alltid er det like lett å få øye på Folgefonna.
Den har altfor ofte vært gjemt i tåkedisen denne sommeren og høsten.
Men her titter den fram.
Det er vel ikke så lenge før vi kan se at den begynner å få ny snø over seg.
Det var Terje som tok bildet.

En hilsen til Solgunn

Her på Skarvet tenker vi mye på Solgunn (svigerdatter) som er i Malawi.
Selv om det bare er jeg her som kommenterer på bloggen til "Jentene i Malawi" ,
så leser vi den alle sammen.
Terje er noe rastløs og urolig når Solgunn er så langt vekke,
men han prøver å skjule det så godt han kan med å ha mye å gjøre.
Noen turer for uken ut til oss har heldigvis tid til.
Og i går fikk jeg lov til å ta bilder så Solgunn kunne få se at han var nyklippet og frisk.
Nå har jeg laget vaffelkakerøre,
så den er klar til han kommer utom etter byturen.
Han skulle av sted for å hente diverse til kjellerleiligheta.

Høst = bær, sopp, jakt og gyldne øyeblikk

På kjøkkenet lager Anne Kristin eplekake.

Og noen må jo slikke vispene.

Terje og Kristian tilbyr sine tjenester.

Det er ikke bare med børse det blir jaktet.

Også kamera blir brukt.

Fin utsikt fra Kårastølen er det, og fine farger.

Over alt er det sopp. Også dem i mange farger og fasonger.

Nå får de stå. Vi har plukket rikelig av dem vi er trygge på kan spises.

Og så drar Solgunn til Afrika

I går morges, presis ti minutt på halv åtte, dro Solgunn hjemmefra for tre måneder i Malawi.
At sekken var tung var det ingen tvil om. God hun hadde hjelp til å sortere hva som skulle med og ikke.
Men det med nugattien var vel tull Solgunn?
Nå er hun vel i Afrika et eller annet sted. Kanskje på plass i Lilongwe.

Vi håper at turen har godt fint, og at de er blitt godt mottatt.

En dag med kaker

Når noe han bursdag, så må vi ha kake. Må vi ikke? Heldigvis at Anne Kristin lager alles favoritt; Ostekake. Men det er jo godt med en sjokoladekake også.
Vi klarte ikke få i oss alt, for vi hadde jo fått en deilig fårikål-middag som husfar hadde laget.

Jeg fikk en deilig fødselsdag. Og ekstra morsomt var det jo med datoen 09.09.09

So Hee's hekletøy

Nå begynner So Hee å få ordentlig tak på heklingen.
Og restegarnet mitt går unna. Nå lurer jeg på hva hun vil prøve seg på i morgen.

Fra nå av tar jeg alt handarbeid og hobbiting på Hulter til bulter-bloggen.

Strikking og hekling for små og store.

Vi har vært veldig flittige med håndarbeidene våre de siste to ukene.
So Hee både syr og hekler, mens jeg hekler litt på gardiner,
og litt på diverse prøver på "oldemors-lapper" (må bli kvitt litt restegarn),
og mest på en løper til So Hee's mamma.
Håper den blir fin.

I går måtte jeg på jakt etter garn til So Hee.
Jeg trenger ikke gå så langt.
I et par Ikea-kasser har jeg samlet litt. Bare sånn i tilfelle.
Og nå var tilfellet der.
Og her var mer enn jeg trodde.
Så da blir det bare å stå på med handarbeid.

Denne løperen er ferdig. Mønsteret er enkelt og fint synest jeg. Det er nok ikke siste gang jeg hekler dette mønsteret.