Fra bokomslaget:"Den usynlige muren er en hjerteskjærende beretning om kampen for tilværelsen, men også en bok om håp, om kjærlighetens mange veier, om humorens utallige uttrykk, om ømhet blant menneskene - og ikke minst om en tid og en verden som Bernstein er blant de siste til å kunne rapportere fra. "Harry Bernsteins bok er full av store og små dramaer, så spennende og fantasirike at de er en stor romanforfatter verdig. Men dette er altså en historie fra virkeligheten, full av lyder, lukter og stemninger fra en verden av i går. Skrevet av en som var med, og fortalt med like mengder barnlig sårbarhet og voksen barskhet. Helt uten filter."
For meg er dette et møte med en verden jeg ikke kjente, og ikke ante noe om. Jeg hadde problem med å legge boken fra meg, og for hver side blei jeg mer og mer glad i menneskene fra det rike persongalleriet, samtidig som jeg fikk lyst å riste noen av dem.
Oppfølgeren til første boka (som foregår i England), handler stor sett om hvordan familien får det i Amerika. Dette blir også en helt ny historie for meg. At livet slett ikke ble en "dans på roser", har vi hørt om før. Men hvordan livet artet seg i for innvandrerne i byene, har vi hørt lite om i norsk litteratur. Jeg synest forfatteren med sin selvbiografiske roman klarer å formidle historien så levende og engasjerende, at jeg nesten tror jeg har opplevd det selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar