Det er noen år siden jeg har vært på noen av de gresek øyene. Grunnen er nok at Hellas har så mye annet å by på også. Og neste gang vi drar sørover, er drømmen min å fly til Thessaloniki, leie bil der, og så kjøre sørover. Motsatt veg blir det aldri med oss. Til det er Keratea-life for godt.
En campingtur med Voula og guttene i 1999 gikk til strendene ved Platamon. Det ga meg mersmak for denne delen av Hellas. Vi tok toget fra Phireus til Katirini. Derfra dro vi sørover igjen noen mil med drosje. Og vi er i området rundt foten av Hellas høyeste fjell; Olympos 2917 moh. Sandstrendene her er lange, og campingplassene ligger tett i tett. Like ved stranden hvor vi camper, ligger ruinene av Platamonas Castle. Ved sjøen og oppe i fjellsiden ligger små landsbyer. Vegitasjonen er mistenkelig lik den norske. Selvfølgelig er her tørrere, men trærne som vokser her kjenner vi. Og når vi er ute å går tur, plukker vi bjørnebær, plommer og fiken. Dvs fiken må vi "knabbe" fra grener som henger ut over hagegjerdene.
Voula elsker fiken, og en dag dro vi på marked i en av de små landsbyene. Tanken var å kjøpe druer og fiken og andre godsaker vi kom over. Druer fikk vi så mye vi kunne bære, men fiken var det helt uråd å få tak i (selv om det bugnet på trærne i hagene). Voula ropte ut sitt ærende midt i mellom salgsboder, selgere og handlende, men svaret hun fikk var: "Vi har sluttet med fiken! Vi ble så tjukke av det. Men Tsipouro kan du få. Kom og smak!". Tsipouro er det lokale brennevinet i Nord-Hellas. "Alle" bønder brenner det, og alle har de "det absolutt beste"! På markedet ble det solgt på små vannflasker.
Dion er en liten landsby ved foten av Olympos. I dag har byen vel 1000 innbyggere. I antikken var byen var svært viktig med sin plassering ved foten av fjellet hvor Zeus hadde sitt hovedsete. Utgravninger viser at dette var stedet hvor Zeus ble æretDet antikke teateret i Dion blei bygd i den andre halvdel av det 3. århundre, oppe på et tidligere teater. Det var her dramatikeren Evripides' (født ca. 485 f.Kr., død ca. 406 f.Kr) sine stykker blei framført. Mange for første gang. Og stadig den dag i dag framføres disse stykkene her. Etter å ha plassert guttene i en "barneparkering for teaterbesøkende", kunne Voula og jeg nyte det fantiske teaterensemblet som framførte "De fønikiske kvinner". Selv om jeg ikke forstod et ord, forstod jeg alt. Opplevelsene sitter som spikret i min hukommelse i dag 10 år etter; kostymer, bevegelser, stemmer, den greske natten og stemningen. At vi etterpå gikk til byens torg og fant oss en uterestaurant som serverte Tsipouro og nydelig lokal mat, var bare prikken over ien. Dion er et av de mange sterke minnene fra turen i -99.
En gang vil jeg oppleve noe av dette på nytt. Om ikke altfor lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar