Parnassos 2457 moh - Landsbyer og folk

Vi dro fra Keratea i nitida tirsdagen. Det gikk raskt unna på de flotte vegene. Eneste forsinkelsen var alle bompengestasjonene. Og jeg som trodde dette var et særnorsk fenomen!  Her var det i hvert fall mer enn nok av dem, og tett lå de også.
Etter et par timers kjøring tok vi av fra E92 og satte kurs mot vest. Vegene var fortsatt fine, men smalere. Terrenget steg, og det ble stadig flere svinger. Ikke ulikt kjente fjelloverganger hjemme. Det er mange andre likheter også, og mange ulikheter. Men det er også ulikt det området vi kommer fra på Atikka. Både bebyggelsen og vegitasjonen er annerledes. Og etter hvert som vi forflytter oss oppover Parnassos, ser vi en annen form for turisme enn den vi hittil har sett i Hellas. Nå er det skisenter og tilhørende "hytter" og hotell.
Og landsbyene!
Den første vi er innom er Eptalofos. Og når vi går ut av bilen, er det første vi ser rennende vann i en liten elv.
Jeg lar bildene tale for seg. Men de viser ikke den friske luften, de smilende menneskene og stillheten.

Det er godt å gå litt etter den lange kjøreturen, men vi skal litt lenger, og fortsetter oppover. Enda et stopp har vi før vi når dagens mål. Og også her merker vi den samme roen og friskheten.
Vi må sjekke kartet og prøve vannet i en av de mange drikkefontenene vi ser overalt.
Overraskende er det å finne et jagerfly plassert på en grønn flekk midt i bakken.
Vi må ta det nærmere i øyesyn.
Det er, som vi tror, et minnesmerke.

Vi har et stykke igjen før vi når Arachova hvor vi har tenkt å overnatte. Vi skal også ha oss et godt måltid mat for å feire Christos sin 18 års dag. Det tar jeg i neste innlegg.