Hellastur 2011

Så var Hellas-ferien over for denne gang.
Og selv om det alltid er godt å komme hjem,
så vil jeg nok lengte tilbake til sol og varme og avslappende dager.
Det å kunne drikke morgenkaffen på terrassen,
spise fiken og druer fra hagen,
og ta dagen som den kommer,
er deilig.
Mannfolka måtte selvfølgelig ha et prosjekt å jobbe med.
Og når de satte i gang, gikk det fort unna.

No er det HØST.

Ingen tvil, og det ser ikke ut som vi skal få noe mer sommervær.
Dermed reiser Vidar og jeg til Hellas, besøker familien der, og henter oss noen solstråler.
Det blir ikke lett å forlate Lilja som nå er blitt en måned gammel.
Men vi må bare komme oss av sted.

Alt for lenge har grekerne våre måtte vente på besøk fra Norge.
Vi strever litt for å rekke alt vi "må" før vi reiser.
Hjortejakta er i gang, og travelt er det i jobbene våre, men det blir ikke bedre om vi venter,
Og når vi kommer til Keratea senker vi skuldrene mange hakk, og nyter det.
Det blir helt sikkert en tur til Phireus og Athen også, og kanskje litt "hit og dit".
Vi gleder oss.

Sommerens store familiebegivenhet: Lilja

Så heldige vi er!
Lilja kom til verden 14. august,
til stor lykke for foreldre og hele den tallrike familien hennes.
Ikke alle har fått plass i kollasjen,
men hun har fått plass i alles hjerte.  
Heldigvis bor hun ikke så langt unna sine besteforeldre,
og kommer nok til å få mye oppmerksomhet fra dem.
Til nå har jeg vært forsiktig med å besøke den lille familien.
De trenger jo å bli kjent med den lille jenta si,
uten at Bestemor er der og niholder på henne.
Men sånn kan det ikke fortsette :-).
Jeg bare må se til henne. Herlig er hun.

Forunderlige Nederland.

Etter at vi kom i land etter båtturen mellom Norge og Danmark, var det meste flatt.
Og slik fortsatte det gjennom Nord-Tyskland og videre inn i Nederland. 
Men ikke nok med at det var flatt, - 60% av landet ligger jo under havflata.
Hvordan det går an å bo der da, må jo være litt av et kunststykke.
Les om det her.
Sittende i bussen, på veg mot Amsterdam via Zuiderzee-diket, minnes jeg plutselig et hørespill på lørdagsbarnetimen fra den gang jeg var barn, og satt med øret klistret til radioen.
Storm og uvær, diket som brast, mennesker som sitter på hustakene og venter på redningen.
Et hørespill til å få mareritt av.
Men historien bygger på virkelige hendelser.
Så nederlenderne forsterket det allerede eksisterende diket, så det holder Nordsjøen på avstand.
Hit skal vi nå. Og vi skal ha et godt stopp her så vi får se hvilken fantastisk byggekunst det 35 km lange diket er
Vi er like betatt alle sammen, og tar oss en liten hvitvinsskål etter synfaringen.
Desverre kan ikke bildene yte stedet rettferdighet. 
Det må bare oppleves.

Ferie: Alsfeld i Hessen

På veg nordover igjen, etter oppholdet i Rüdesheim og på veg mot overnatting i Hannover,
hadde vi lunsjstopp og byvandring i Alsfeld.
En liten by med ca. 17 000 innbyggere i delstaten Hessen i Tyskland.
Lunsjen skulle serveres i "potetkjelleren", men før det hadde vi tid til byvandring.
Sentrum av byen består av bindingsverkhus fra 1600-1700.
Det var veldig spesielt å være omgitt av så mange gamle hus, så godt bevart og i bruk.
Det ble et kort stopp her, men det kunne så absolutt være fristende med et lengre opphold her en annen gang.

Ferie: Amsterdam II

Jeg kan ikke forlate Amsterdam og området rundt uten å vise litt fra et besøk hos Clara Maria :
gård, treskomakeri, ysteri, butikk og spisested.
Like utenfor Amsterdam tok vi en titt, og en smakebit, på det som vi ofte forbinder med Nederland.
Vi fikk hilse på noen av kyrne som ga fra seg melken det ble laget ost av.
Hønene spankulerte lykkelige rundt husa. Osten var kjempegod, treskoene fine (om litt vel mye turistpreget), butikken full av fristelser (kopper, pynt, tresko, tøfler, ost og ost og ost igjen).
Det er vel godt for bøndene å ha mer enn "en fot" å stå på, så selvfølgelig handlet vi litt.
Og treskomakeren var en ordentlig skøyer, så latteren satt løst.

Ferie: Amsterdam

Hvor mange ganger har vi ikke mellomlandet på Schiphol (Amsterdam), og sagt at før eller siden bare mååååå vi få sett mer av denne byen?
Ovenfra er det jo et konglomerat av veger og kanaler og drivhus.
Og så er det helt flatt. Faktisk ligger Amsterdam 4 m under havflaten (flyplassen også)!
Nå har vi vært der! Og det ga mersmak.
Sør Vest Reiser A/S hadde et flott opplegg for oss, og vi fikk mye ut av de to dagene vi var her.
Vi rakk jo ikke museer og andre spennende attraksjoner. Men en guidet busstur, kaffèbesøk, gatevandring og båttur på kanalene var noe av det vi fikk med oss.
En spennende by!

Ferie: Rüdesheim

Jeg burde jo tatt det i rett rekkefølge, men som vanlig blir det innfallsmetoden for meg.
Rüdesheim; en ferieby ved Rhinen, var det sørligste punktet på vår bussreise.
Og den eneste feilen her, var at oppholdet ble for kort. Vi kunne godt hatt både en og to dager til her.

Hotellet var gammelt, koselig, reint og trivelig både inne og ute.
Jeg håper bildene gir litt inntrykk av stedet.
Selv drar jeg mer enn gjerne tilbake hit.

Ferietid for familien - Vidar og Margrethe på busstur.

Nå er det gjennomført: Bussferie til Amsterdam og Rüdesheim.
Jeg innrømmer det gjerne; det var jeg som presset på. Dette ville jeg prøve.
Vidar var skeptisk. Argumenta for at dette ikke var noe for oss var mange.
Likevel valgte vi å melde oss på.  Turen ble med SørVest-reiser.
Det ble en gledelig overraskelse.
Vi startet selve turen i Haugesund, via Stavanger, Sandnes, Egersund og Kristiansand.
Det var ok så lenge vi var på veg sørover, men returen blei noe lang.
Dette ble uansett noe jeg kan anbefale. God buss, god sjåfør, god reiseleder og mange hyggelige mennesker.
Opplevelsene var mange,  med godt tilrettelagt stopp. Vi fikk mye for pengene.
De 10 dagene gikk fort.

Jeg har lyst til å dele noen av opplevelsene mine. Første bilde er fra båttur på Rhinen. Vi hadde flere ting på programmet denne dagen, så vår båtreise ble bare på en halv times tid. Neste gang skal den vare mye lengre, og jeg skal spise lunsj ombord.

Hundeliv i Askeskogen

I dag kom Terje og Chuck på besøk til Bruce.

Et spennende møte som jeg ikke fikk tatt bilde av.
Men det så ut som om de kunne bli gode venner etter hvert.
Etter en stund med snusing og "bli kjent"-leik var de trøtte begge to.

Bruce er blitt over 5 måneder, og i kveld klarte han uten problem øvingssporet på 300 meter.
Det lover godt.

Chuck er blitt over 9 måneder, og kjempestor.
Han er en koselig bamse, men liker nok vinteren bedre enn sommeren.

Fra vinter til sommer - fra Januar til April

Det har vært en travel vinter for oss alle.

Men den travelheten som nå hersker er av den koselige vårlige sorten.
Den store bjørka nedenfor huset er blitt grønn, og fine temperaturer i påskeferien gjør at vi er mye ute.
Alle har vi det bra, og håper at det fortsetter slik utover våren og sommeren.

Torsdag tok vi kaffimaten med oss i skogen.
Det er veldig fint der hvor Vidar har tatt ut ved.
Selv om ikke turen er lang, så føles det som om vi er langt unna sivilisasjonen der inne mellom trærne med bakkene fulle av hvitveis.

Turen til sjøen i går var herlig.
Hjortebiff på grillen med tilbehør, leik for både store og små (Bruce), og Kristian som tok årets første bad.
Han er tøffere enn noen av de andre i familien.
Vi ønsker oss mange slike dager framover våren og sommeren.

I dag blir det hage og
skogsarbeid.

Et lykkelig år er over, og et nytt og spennende er på gang.

Så heldige vi har vært i det året som gikk!
Vi slapp å miste noen av våre nærmeste, og vi kunne feire to bryllup, mormors 90-årsdag, og vi har fått være mye sammen med hele familien.
Det eneste jeg er litt lei meg for, er at vi ikke kom oss til Hellas i år. Jeg savner å være på Keratea sammen med min greske familie. Savner roen med late, varme dager i samvær med folk jeg er glad i.
Men jeg kan ikke få alt jeg ønsker meg, og nå er det jo et nytt år!
Den siste dagen i året brukte vi sammen med Terje, Solgunn og vesle vofsen. Og sammen med Gunnar, Anne Kristin, Jon og Kristian og LussiPussi. Sistnevnte var i storform!
Vi spiste godt, spilte spill og var ute i regn og vind rundt midnatt.
Og tidlig i dag våknet jeg til et helt nytt år med mange muligheter.

Jeg ønsker dere alle alt godt i dagene som kommer.
Og takker for alle gode stunder i året som gikk.

Julehelga er over, men ikke julegleden.

Det har vært en koselig julehelg. Alle barna og de to barnebarna har vært hjemom.
Til alle måltid har vi vært mellom åtte og ti. Det er vel bra!Vi har med andre ord ikke følt oss alene selv om vi gjerne kunne vært fler.
Det flotte været har gjort at vi har kunnet være ute med ski, spark og akebrett.
1. juledag er vi en tur i skogen. Brenner bål og koser oss med litt varm drikke og juleknask.
Solgunn og Terje har fått seg hund i løpet av julehelga. Det har jo opptatt oss en del. Og So Hee har fått prøve å gå på ski. Vi kan ikke for det, men med mamma sin blånisselue og diverse lånte klær, så hun ut som hun kom rett fra "Jul på Månetoppe". Vår egen lille blånisse.
Det er blitt lite pc, men litt mer brettspill, og mye småprat. Vi har kost oss.

Nå skal jeg ha et par arbeidsdager før det blir helg igjen. Det er dager som skal brukes til å rydde litt ekstra i biblioteket. Jeg tror det kan bli koselige dager på jobb.

Fra September til Desember...........................

gikk tida fra meg så det ble lite blogging. Desember var også en travel måned, men absolutt en god måned. Om ikke alle i familien var samlet, så var her noen hver eneste helg. Og vi fikk bakt, vasket og ryddet. Ikke over alt slik jeg hadde planlagt, men "nok" til at jeg hadde en god følelse.Og dagene ble avsluttet med sokkestrikking. Alle frøs på beina.

Så var det min mors 90årsdag som skulle feires i Ålesund.
Det ble også en vellykket helg. Jubilanten var i storform, og feiret tre dager til ende.
Med bilen full av mat og gaver kjørte vi de 50 milene. Føret var stort sett helt forferdelig. Men vi tok det med ro og kom vel både fram og tilbake.
Veldig kjekt var det å treffe noen av mine søskenbarn med ektefeller. Det går vanligvis år i mellom hver gang. Gamle naboer og mammas venninner hadde jeg også glede av å treffe. Håper det ikke blir så lenge til neste gang. I sommer kanskje?

Familien i arbeid

Så kom sola og fint høstvær.
Og hva kan være kjekkere da, enn å samle familien til dugnad og uteliv.
Etter at et hogstfelt blei snaua for et par år siden, har det lagt i tankene hos flere,
at her måtte vi rydde.
Dette er jo en fin turplass også.
Et par hundre meter over Hardangerfjorden,
og med utsikt til Folgefonna, Mauranger, Rosendal, inn- og utover fjorden.
Og lørdagen samlet vi oss litt etter litt.
Solgunn og Terje først, deretter Vidar og jeg.
Så kom Gunnar, Anne Kristin, Kristian og Jon.
Og til slutt Tonje, Patrick og Øystein.
Alle var vi med og ryddet.
Bar sammen alt det som ikke var kjørt vekk til tømmer og ved,
tente bål og lot alt rusket gå opp i flammer.
Inn i mellom blei det tid til matpauser, og alle fikk kjøttkaker i brun saus og poteter med frukt til dessert.
Kaffi og kjeks hører også med..
Utrolig mye fikk vi gjort, og i dag skal vi ha oss noen timer til i arbeid.
Noen er allerede i gang tror jeg.
Det er de to som har sovet ute i natt.
Jeg venter dem forresten innom til frokost.