Når noe nytt skal på plass må gammelt vike.

Hytta er kommet på plass, men enda står en del igjen.
Takstein og terrasse er bare to ting.
Så må det ryddes rundt den, og ordnes opp i det som har måtte vike plass.
Leikestativet og sandkassa må få ny plassering.
Bringebæråkeren må repareres og minskes.
Plen foran er blitt til "åker", og akkurat nå ser det ikke fint ut.

Men snart kommer det vel fint vær og tørker opp.
Vidar får jevnet jorda, og sådd i nytt gress.
Terrassen kommer på plass, og jeg kan "pynte".
Leikestativet og sandkassa skal få sin plass like ved her, og alle blir fornøyd! Håper jeg :-).

Hytte på den enkle måten.

Det hender at mitt ellers så sindige mann blir impulsiv, og da blir det endringer rundt oss.

Denne gangen trengte elevene på skolen et ekstra oppdrag, og det blei til hytte her i Askeskogen.

Rettere sagt; den står her på Skarvet.

Egentlig bestilte han ei lita "mini"-hytte. Men så "vokste" den til 14 kvm.

Vi lurte jo litt på hvor vi skulle plassere den.
Og etter litt fram og tilbake endte den opp like ved brønnen.
Ved siden av garasjen, og bak vedskjulet.
Der vi hadde plassert dissen vi kjøpte til ungene i fjor.

 

Noen solbærbusker og nyplantet bringebær måtte også vike plass.

Men det blir nok råd med dem etter hvert.

Nå var det hytta som skulle på plass.

Da måtte Gunnar til med gravemaskin.

Så kom det elever og lærere som skulle praktisere å lage "såle".

Og så kommer tirsdag den 30. April.

Det er spennende for dem som får være til stede når lastebilen kommer med hytta,

og den blir løftet på plass.

Selv drar jeg på jobb, og kaster et siste blikk på den enda åpne plassen.

For jeg vet at når jeg kommer hjem,

så står hytta der.

Enda er det vel mye å gjøre med den. Heller på taket, trapp og listing og sånt.

Og vi må finne ny plass til dissestativet, og til sandkassa, solbærbusker og bringebær.
Dessuten; hva skal hytta brukes til!

 

Uværet lar vente på seg

"La oss komme oss ut på tur før regnet kommer", sa Vidar halv ni i morges.
Og så gikk vi.

 Først ned i Askestøa og så på arbeidet som var gjort på naustet. 

 Deretter gjennom hyttefeltet langs sjøen, over Netland og gjennom skogen mot Ask igjen.

Vi brukte nesten 2 timer,

men noe ordentlig regnvær kom det ikke på den tida.

Det blåste godt ved sjøen, men i skogen var det stort sett stille.

Og alle plasser ser det ut til at våren er på veg.

Ingen blomster å se,
men det er liv i graset og i trærne, fuglene synger og isen smelter.

Og alle de små og store "eventyra" er der enten det er vinter eller vår, sol eller regn.

 

 

Og nå når jeg sitter her og blogger, med fyr i ovnen i et godt og varmt hus, kom regnet
Endelig! 

 

Eventyrlig Påske.

Eventyrlig fint vær, og fine dager sammen med familien. 
Og noen stille og rolige kvelder med bare Vidar og meg. 
Det er ikke så ofte i helger og ferier.  Men det har faktisk vært godt!
Mye av snøen og isen på tunet har smeltet, og selv i skogen begynner det å bli litt mindre is etter hvert. 
Snart kan vi gå tur uten å være redd for å slå stumpen.

Vidar har hatt noen skiturer, mens jeg har prioritert drivhus og litt rydding inne.
Badet er blitt pusset opp, og over Påske kommer elektriker for siste innsats.

Herlig er det å få helt nytt bad. Alt ble revet, og bygget opp igjen. Lyse fliser, og lyst inventar med god plass til alt dillet man har på badet.
Som sagt så mangler det fortsatt lys og stikkontakter, og kroker og sånne ting får komme når hverdagen er tilbake.

Det var veldig kjekt å ha Øystein og Patrick her noen dager.
Og sammen med et par av onklene hadde de seg en ekspedisjonstur til "holene".
Det blei en opplevelse som ga mersmak, og nå planlegger de ny tur til helga.  Det var i alle fall spennende. Og gutter elsker spenning!

Naustet i Askestøa



De gamle murane etter Aske-naustet står ikke lengre nakne.

I høst og i vinter har det vært gjort en stor jobb med å gjøre klart for  å reise et nytt naust på de gamle steinane.  Steiner som har stått der i kanskje 200 år.
Naustet laftes og settes opp av lærere og elever ved Norheimsund vgs. sammen med Vidar og Gunnar.
Enda er det mye arbeid som gjenstår, men vi ser litt om senn hvordan det vil bli.
Askestøa er idyllisk, og vel verdt å ta vare på.
En fin plass for oss som bor her, men også en lun og koselig havn for de som reker fjordalangs.  Det er ikke så mange plasser igjen der du kan bade og kose deg uten å bli jaget vekk av folk som ikke helt har skjønt at strandlinjen er til for oss alle.
Når det blir litt varmere i været fortsetter arbeidet med "gamlenaustet", og da skal de gamle robåtene få plass der.
Vi gleder oss.

Langt om lenge.....

Det tok litt tid å komme i gang igjen med bloggingen. 
Mye skjer, og tida strekker ikke til.
Det er vel mange med meg som skulle ønske seg flere timer i døgnet,
og en dag mer i uka.
Men nå etterlyser familien aktivitet, og da får jeg starte opp igjen.
25.november i fjor var vi så heldige å få barnebarn nr. 4.
Daniel er blitt mottatt med lengsel og åpne armer, og vi besteforeldre har fått anledning til å bli kjent med han.
Men vi må dele han med tanter og onkler og de tre søskenbarna også.
Nå er han snart to måneder, og vi han vokser fort og ligner både sin norske far og
sør-koreanske mor.

En liten "bryllupsreise" etter 40 års ekteskap

Vi hadde aldri vært i Austevoll,
så hvorfor ikke prøve en helg der.
Bekkjarvik gjestgiveri presenterer seg godt på Internett.
De frister med kutlur og god mat.
Bare så det er sagt; det koster!
Men både torske- og villsaumiddagen smakte utmerket.
Og fiskesuppen er himmelsk!
Vi betaler gjerne for slik mat.
Dette kan anbefales!
Og vi gjentar besøket.

Frokosten var også velsmakende.
Omgivelsene er behaglige for alle sansene.
Hekleduker og gardiner, og knallrøde Begonia i hvite potter.
Nesten hjemmekoselig.

Jeg må også nevne kjøpesenteret i Bekkjarvik.
Endelig et senter med særpreg.
Det skulle ikke være tvil om at vi var i Austevoll
Rett og slett koselig.

Fredags ettermiddag brukte vi til åse oss om i Kvalvåg, Våge og Storebø.

Lørdag fant vi, med hjelp av greie brosjyrer, en av Nordsjøløypene på Stolmen, og gikk i nesten 3 timer.
Et nydelig stykke natur ut mot havet.
Lyngheiene lyste lilla, og dei små tjønna var fulle av vannliljer og nøkkeroser.

Her var  mange gamle minner etter annen verdenskrig. Godt gjemt i terrenget.

Å være i Austevoll uten å se sau er helt umulig.
De er over alt, og Vidar konstaterer fornøyd at det er den korthala villsauen.
De fire han og Terje kjøpte i fjor, er blitt til åtte, og de er akkurat rette sorten.
Tviler ikke på at det er disse sauene som holder kulturlandskapet i Austevoll i hevd.
Godt smaker de også!

Vi kommer nok tilbake hit en gang.

Sommer på Skravet og rundt omkring

Sommeren går fort og er full av små og store samvær.
Kristian er blitt elleve år, Lilja er snart ett år, og Patrick nærmer seg tenåringsalder.
Vi pusser på hus og hager, og koser oss inn i mellom.
Magen til So Hee vokser, og foten til Anne Kristin gror.
Nå står august for døren med bryllupsdag, fødselsdager og jobb.
Det blir nok plass til enda flere samvær, og noen turer også.

Søndagstur i skogen

Å gjennomføre minimum 210 minutter med trening i uka er sommerens målsetting.
Det hele dratt godt i gang av "Grønn resept". 
Denne resepten innebærer at jeg to ganger i uka trener sammen med likesinnede, godt veiledet av to fysioterapeuter.
To ganger i uka gir mellom 120 og 140 minutt.
Så skal jeg klare de resterende minuttene selv.
Det betyr ca 90 minutter egentrening.

90 minutter er det samme som 3 x 30 min. 
Eller 60 + 30!
Det kan til tider være enklere å tenke, enn å få gjort,
Så her har jeg prøvd å få familien til å hjelpe meg.

Vidar er snill!
Han oppmuntrer meg.
Og selv om jeg vet bedre, takker jeg ja til noen av turforslagene hans.
Rundt Nordaskvannet gikk greit.

I går skulle vi gå en skogstur jeg ikke helt klarte å plassere.
Men ut på tur måtte jeg, så det var bare å ta på seg støvler og godt humør.
Det blei mye skog.
Skog og myr og kupert terreng og hjortestier!
Det var så tungt at etter en time var bena mine gele!
Og da stod vi på det høgeste punktet med enda et stykke hjem.
Resten av dagen var jeg "invalid".

Det er dagen derpå, og nå er det en time til neste treningsøkt sammen med gjengen og fysioterapeut. 
Men beina mine er fortsatt som gele, og absolutt ikke samarbeidsvillige.
Eneste lyspunktet er at jeg etter dagens trening bare har 70 minutt av pliktløpet!
Og klarer jeg enda mer denne uka, så er det BONUS!  
"Flink jente!" sier nå jeg :-)-

En fin kveldstur rundt Nord Ask-vannet

Sommer rundt omkring

Sommer er heldigvis mer enn ferie! Den har jeg enda til gode, og dermed mye å glede meg til.
Sommer er hageliv, småturer, festivaler og familiekos også.



Og med fint vær både i slutten av mai, i store deler av juni, og nå noen dager i juli, så har det vært mye å glede seg over.
Kanskje har ikke temperaturen vært den helt store heile tida, men vi er mer ute enn inne etter arbeidstid. Vi har det godt!





 De store barnebarna er ikke så ofte her. Det har det kjekt sammen med venner, og dermed blir turene hit kortere.
Kanskje blir det noen flere besøk nå når de har ferie.
Patrick var i alle fall her og fikk opplæring i gravemaskinkjøring av Gunnar.
Arve også forresten!



Men Lilja ser vi heldigvis mye til, og i november kommer det enda et lite barnebarn som vi kan glede oss over.


I en månede har jeg holdt på med trening på "grønn resept". To ganger i uka får jeg trent sammen med andre under rettleiing av fysioterapeuter. I tillegg klarer jeg et par turer selv i løpet av uka.
Det virker! Og jeg kan glede meg over at jeg stadig føler meg sterkere. Det gjør resten av familien også.
 

I går kveld gikk vi på pub her på Hatlestrand. Det var en ny opplevelse. 
Litt lite folk, men vi koste oss sammen med Magnhild og Erling, Anne Kristin og Harald.
Terje var også innom en snartur.
Frister til gjentakelse.

Kommende helg blir det femtiårsfeiring hos Marit og Atle.
Og helgen deretter syttiårsfeiring for Magnhild.
Og inn i mellom og foran meg;    FERIE!

Det har tatt tid, og enda er vi ikke helt ferdig. Noe elektrisk, bilder, og dørvridere mangler. Men ellers begynner det å "flaske" seg. Vi har fått på plass det skapet etter mormor også, og jeg trodde at da kunne jeg kvitte meg med det gamle vitrinskapet. Men nei. For å få plass til alt, så maler jeg det også, og flytter det til kjøkkenet. Fint er det ikke, men en midlertidig løsning til jeg får en bedre ide. Akkurat nå vil jeg bare puste ut etter innsatsen.

Oppussing - entre

Det var ikke tvil!
Etter 30 år var det på tide med oppussing av gangen.
Treverket hadde ikke mørknet så veldig, men var slitt og tungt å holde reint.
Dessuten trenger øynene våre mer lys.

Så! Ut med alle møblene.
Vi snakker om kommode, skrivepult, vitrinskap og en gammel kiste.
Litt vask og støvsuging, og så er vi klare.
Tak, vegger og dører skal bli hvitt.
Det tar tid, men blir sikkert bra.
Det er bare å komme i gang..............

Arachova ca. 1000 moh. - En koselig landsby jeg gjerne besøker igjen.

Tirsdag ettermiddag ankommer vi Arachova, - etter litt kluss med å finne avkjørselen. Enveiskjørte gater blir til slutt ignorert, og vi er der. I et smug finner Ove et lite, koselig hotell.
Både inne og ute er det ryddig og fint, og vertinnen ønsker oss velkommen.
Så vidt inne, så må vi ut å finne oss mat.
Hotellvertinnen tipser oss, og bare noen meter unna finner vi stedet.
Gjett om maten smaker! Christos vil ha kjøttboller og pasta, mens vi andre velger typisk gresk; litt av hver av kjøtt og pølser, gresk salat, tzatziki med passende drikke til.
Det er lenge siden siste måltid, og vi spiser så kokken stråler.

Ellers bruker vi kvelden og neste formiddag til byvandring og litt handel. Ikke langt utenfor byen er det et flott skiterreng og skisenter, "hytter" og hoteller. Og i byen finner vi sportsbutikker med ski- og brettutstyr. Men enda er det en stund til snøen kommer, og det ser ut som hovedvekten av turistene befinner seg i nabobyen Delphi.

Byen ligger flott til i fjellsiden. Og gatene er smale og fulle av butikker, tavernaer og de små greske kaffeene (Cafè Neo). Her er velstelt og reint, og som alle andre steder jeg har vært i Hellas, er de flinke å pynte med planter i krukker og kar. Mange fine detaljer i mørkt treverk og smijern mot lyse murvegger og brostein.
Jeg kunne trenge mange dager her for å få med meg alt. Men denne gangen har vi ikke mer tid å ta av. Vi skal handle litt lokal ost, lokal pølse og lokal Tipouro før vi drar vider mot Delphi.

Parnassos 2457 moh - Landsbyer og folk

Vi dro fra Keratea i nitida tirsdagen. Det gikk raskt unna på de flotte vegene. Eneste forsinkelsen var alle bompengestasjonene. Og jeg som trodde dette var et særnorsk fenomen!  Her var det i hvert fall mer enn nok av dem, og tett lå de også.
Etter et par timers kjøring tok vi av fra E92 og satte kurs mot vest. Vegene var fortsatt fine, men smalere. Terrenget steg, og det ble stadig flere svinger. Ikke ulikt kjente fjelloverganger hjemme. Det er mange andre likheter også, og mange ulikheter. Men det er også ulikt det området vi kommer fra på Atikka. Både bebyggelsen og vegitasjonen er annerledes. Og etter hvert som vi forflytter oss oppover Parnassos, ser vi en annen form for turisme enn den vi hittil har sett i Hellas. Nå er det skisenter og tilhørende "hytter" og hotell.
Og landsbyene!
Den første vi er innom er Eptalofos. Og når vi går ut av bilen, er det første vi ser rennende vann i en liten elv.
Jeg lar bildene tale for seg. Men de viser ikke den friske luften, de smilende menneskene og stillheten.

Det er godt å gå litt etter den lange kjøreturen, men vi skal litt lenger, og fortsetter oppover. Enda et stopp har vi før vi når dagens mål. Og også her merker vi den samme roen og friskheten.
Vi må sjekke kartet og prøve vannet i en av de mange drikkefontenene vi ser overalt.
Overraskende er det å finne et jagerfly plassert på en grønn flekk midt i bakken.
Vi må ta det nærmere i øyesyn.
Det er, som vi tror, et minnesmerke.

Vi har et stykke igjen før vi når Arachova hvor vi har tenkt å overnatte. Vi skal også ha oss et godt måltid mat for å feire Christos sin 18 års dag. Det tar jeg i neste innlegg.