PØLSER AV HJORTEKJØTT - DA PENSJONISTEN BLEI "PØLSEMAKER"

Vidar har hatt en drøm om å lage pølser av hjortekjøtt i mange år. 
Så langt har det blitt med tanken, men nå har han mer tid til slikt, og var veldig bestemt på at det nå skulle det bli en realitet.
Men før han kom så langt ville han ha på plass et røykhus.
Ikke noe provisorisk noe, men noe ordentlig og varig.  Resultatet er langt over mine forventninger. 
Han har til og med lagt skifer på taket.
Så var det pølsene da. 
Kjøttet var på plass i fryseren, og det ble kjøpt inn spekk og tarmer.
Oppskriften fant han på internett, og med litt tilsetting av urter i tillegg, fikk han en pølsedeig på ca. 7 kg.
Så var han klar.
Rigget seg til på kjøkkenet med maskin, tarmer, deig og frua som assistent.
Det gikk egentlig bedre enn vi hadde forventa.
Litt begynnervansker må man jo regne med, men problema bestod stort sett i å få pølsene like store. 


Etter en stund stod vi der med 47 pølser. 
Så var det bare å la dem henge til dagen etter. Da blei røykhuset tatt i bruk for første gang.
Pølsene blei kaldrøykt i ca. 6 timer. Og henger nå til "modning".
Det står igjen å smake på dem før de går i fryseren.

DAG 10 ETTER OPERASJONEN

Dagene går, og jeg ser at jeg trenger å være sykemeldt.
Det går mye tid til å få i seg 6 - 8 måltider for dag, om de nå er aldri så små hvert enkelt av dem.
Og jeg trenger tid til å finne ut hva "maten" skal bestå av.

På Facebook er det flere grupper  for de som skal eller har tatt en vektoperasjon, og jeg ser at spørsmåla er mange. Ikke bare før operasjon, men rett etter, og år etter.
Selv syntes jeg informasjonen vi fikk, både muntlig og skriftlig, på Volvat i Bergen var veldig klar og god.
Jeg har fulgt opp så godt jeg kunne, og har ikke hatt store problem

Jeg kom hjem dag 2 etter operasjonen, og startet dagen etter med å gå 3 små turer hver dag.  Ikke stort mer enn 500 til 800 m. Det hjelper veldig på luftsmerter, og samtidig er det godt å kjenne kroppen fungere.  Første uka gikk jeg litt framoverbøyd. Kjente på at det var noe innabords som holdt igjen. Men så løsnet det, og jeg fikk rettet meg opp, og det kom mer luft i lungene.
Hver dag har jeg også hatt små bakeprosjekt på gang.  Boller, horn, rundstykker og kaker. Alt beregnet på fryseren. Det har holdt meg i aktivitet, noe jeg tror er veldig viktig for at kroppen skal lege seg. I min alder kanskje mer enn for de som er yngre.

I morgen skal jeg få fjernet stingene. Og i dag tar jeg siste sprøyten som forebygger blodpropp.
I dag har jeg også klart en lengre tur i skogen.  Selvfølgelig var Vidar med meg. Det gjør meg tryggere med tanke på at jeg plutselig skal få blodtrykksfall eller annet illebefinnende.
Men turen gikk fint, og jeg føler jeg veldig letta og glad.

Angående kiloene, så er det nå forsvunnet 8.  Foreløpig merkes det på at ingen av klærne mine lengre er trange.  For store er de enda ikke blitt.
.

BARNEDÅP - LARS

Lars er blitt 2 1/2 måned og det var tid for barnedåp. 
Det blei 9. november i Ølve kirke.
Etterpå samla familien seg  i Gamleskulen på Hatlestrand.

Der koste vi oss med deilig koldtbord og masse kake. 
Det vil si; de som kunne spise slikt :-).
Bortsett fra at Lars tydelig ga uttrykk for at han ikke likte pianomusikk i kirka, så hadde han en flott dag.  Tanter, onkler og besteforeldre gikk rundt med han,
så han hadde full oversikt over gjestene sine.
En veldig kjekk dag. 
Og bestemor klarte seg gjennom hele dagen tross få dager etter operasjonen.
 

ET STORT STEG - VEKTOPERASJON

Jeg tror nok jeg har levd med slankekurer helt siden jeg begynte å få barn, og det gikk jo bra så lenge barna var små.
De var aktive og jeg var aktiv, og jeg hadde overskudd.
Så kom noen år da alle krefter gikk til jobb, studier, politikk og litt hjemmearbeid.
Men de strakk ikke til nok mosjon.
Slankekurene gikk stort sett bra, men etter en stund gikk vekta opp igjen pluss litt til.
Så lenge jeg ikke hadde ondt noen steder handlet det mest om klær som blei for trange, og mosjon blei et ork.
Men etter noen utbrudd av Borelia fikk jeg muskelbetennelser og muskelsmerter.  Det siste året har jeg hatt veldig vondt for å gå, og da faller jo alle muligheter til mosjon ut. 
Ikke fjellturer, ikke dans, ikke engang små turer rundt om på Ask.  Alt blir vondt!
Å bli sittende/liggende på en sofa fra du er 66 år er nok ikke noen ønsker seg.  Og jeg så helt svart på det.
Så tar en venninne med enda større problem enn meg en overvekts-operasjon (Gastric bypass), og etter 6 måneder går hun små fjellturer.  Hun forteller om bedret livskvalitet, og er veldig optimistisk.
Derfra bruker jeg en uke på å bestemme meg. Dette må være min løsning også.
Med mindre kilo må det være lettere for kroppen å bevege seg, og mindre press på alt det onde.
Og nå er det gjort.
Operasjonen og uken etter har gått veldig fint. Åtte kilo er borte til nå, og jeg klarer tre små turer ut hver dag.
Jeg har overskudd nok til både rydding, vasking og baking, og benytter sykemeldingstida til å gjøre det litt koselig rundt meg og mine.
Hva framtida vil by på blir spennende. Kanskje kan jeg både gå til fjells og sykle igjen når våren kommer. Det drømmer jeg om.
Bildet er tatt i april da Andrine blei døpt. Noe nyere er vanskelig å finne ettersom jeg stadig prøver å unngå kamera.