OG SÅ BLEI DET VÅR.

Da blir det stadig kosestunder på terrassen og i hagen ellers. Selvfølgelig er vi avhengig av fint vær også. Og sjansene for slike dager øker nå når vi er begynt på mai.
Det ble et par fine dager i slutten av april. De utnyttet vi så absolutt!

 

SNART SEKS MÅNEDER SIDEN SLANKEOPERASJONEN

Selv om det har vært en våt og grå vinter, så føler jeg at den har gått greit unna.  Nå ser jeg våren rundt meg, og gleder meg over stadig mer uteliv.
6 måneder etter operasjonen har jeg gått ned 20 kg.  Det er 60% av det jeg forventer å ta av. Eller vel 50% av det jeg ønsker å ta av.  Jeg synes det går seint! Av og til står vekta helt stille, og kan til og med gå litt opp.  Men det handler nesten alltid om at jeg ikke får i meg nok drikke og mat.
Men det med mat er vanskelig.  Noen ganger har jeg ikke lyst på mat i det hele tatt. Kjenner ikke sult.
Mens andre ganger er jeg sulten hele dagen.
Mye av det jeg absolutt ikke skulle spise, tåler jeg godt. Av ting jeg bør spise får jeg ofte problemer.
Det tar nok lang tid å få orden på dette med minimage.
Det gode med det hele, er jo at jeg har mye mindre vondt i bekkenet nå.  Jeg kan gå tur, og trakke i huset, bake og styre på, uten å bli helt utslått.  Det gir meg overskudd.  Det er utrolig hvor mye krefter smerter suger ut av kroppen.
Jeg ser veldig fram til en vår og sommer med turer både til fots og på sykkel.
Klesskapet mitt blir stadig romsligere.  De fleste av de gamle klærne mine er for store, og det gleder meg å få gitt dem bort. Skulle bare ønske at den som får dem også hadde fått gjennomført en slik operasjon.  Ikke fordi det løser alle problem, for det gjør det ikke. Men fordi kroppen selv hjelper til med  å kontrollere matinntaket, og en god del andre plager forsvinner med kiloene.
Familien takler endringene veldig godt.  Jeg får mye god støtte og oppmuntrende kommentarer fra dem. Og alle merker at bestemor er i bedre form allerede.

HYTTETUR FOR "TEAM BASIC"

Vi kom oss opp til Haukeli, både vi fra vest, og de som kom øst fra. Været var ikke av det aller verste, og vi fant fram til hytta nær skisenteret. Hytta og beliggenheten var det absolutt ingen grunn til å klage over, og ikke noe annet heller.
Vi hadde noen kjekke dager, selv om været sviktet oss et par av dem.  Men med litt håndarbeid, quiz, god mat og drikke og godt humør gikk det veldig greit.
Dessuten fikk vi god tid til å planlegge kommende turer:   Sensommertur på Hardangervidda og høsttur til Hellas. For sistnevnte er billettene allerede bestilt!  Ligger ikke bakpå denne gjengen!

FEBRUAR: INFLUENSATID OG KOSETID

Det har vært en februarmåned med mye stygt vær, og selv har jeg tilbragt mye av den innendørs.
Influensaen fikk godt tak denne gangen, og etter fjorten dager sitter den enda i.
Takk og lov for at det er noe som het VM på ski, og at jeg har hatt nok garn i huset!
Nå er det andre i familien som sliter seg gjennom den, og jeg håper de blir friske snart.
Et problem jeg ikke fikk gjort noe med da jeg var syk, var klærne jeg absolutt skulle kjøpe før kommende uke.  Det var blitt veldig tynt i klesskapet etter at nesten 20 kg av meg er borte. Og nå skal vi på fjelltur.
Takk og lov for at jeg har ei snill datter som følger meg på handel.. Og fredag tok vi turen til Åsane.
Det blei besøk i butikker der jeg aldri før har handlet til meg selv. I begynnelsen klarte jeg absolutt ikke orientere meg. Men etter at Anne Kristin hadde "tvunget" meg inn i prøverom, og fått meg til å prøve klær i helt andre størrelser enn jeg er vant med, så begynte jeg å få taket på det. Så jeg handlet vel kanskje litt vel mye.
Etter som det enda bare er fire måneder etter operasjonen, så må jeg regne med enda mer vektnedgang. Og det betyr at jeg må kjøpe klærne litt trange.  Men de skal jo også kunne brukes, så nå måtte jeg bruke hodet.  En rar opplevelse var det i alle fall å gå inn i butikker og leite blant vanlige størrelser og ikke i avdeling for store klær. Takk snille, søte jenta mi som har tålmodighet med mammaen sin.
Det blei også tid til kos i Samnanger. Jeg slapper godt av i huset på Haga, og nyter samværet med vesle Andrine.  Denne gangen fikk vi anledning til å være helt alene sammen også i noen timer.
De utnyttet vi godt!

HARDT ARBEID I ASKESKOGEN - Opprydding etter Nina

Det har vært mange dager med hardt arbeid i skogen for Vidar etter at stormen Nina rotet det til.
Pensjonisten stikker til skogs så snart han har fått i seg frokosten,
og jobber mange timer med å rydde. Derfor er det ekstra kjekt når han får hjelp.  Først var det Geir som var med i flere dager, og nå i helga var det Øystein, Anette, Patrick og Odin.
Da blei det både jobb og kos.
Og det skal det jo være!
Et lite bål, god mat og drikke og masse godt humør.
Været var ikke av det beste, men den som jobber hardt merker ikke så mye til noen snøbyger.
I dag er det Patrick og bestefar som har jobbet.  Og da de kom inn var de groskitne og sultne.

PØLSER AV HJORTEKJØTT - DA PENSJONISTEN BLEI "PØLSEMAKER"

Vidar har hatt en drøm om å lage pølser av hjortekjøtt i mange år. 
Så langt har det blitt med tanken, men nå har han mer tid til slikt, og var veldig bestemt på at det nå skulle det bli en realitet.
Men før han kom så langt ville han ha på plass et røykhus.
Ikke noe provisorisk noe, men noe ordentlig og varig.  Resultatet er langt over mine forventninger. 
Han har til og med lagt skifer på taket.
Så var det pølsene da. 
Kjøttet var på plass i fryseren, og det ble kjøpt inn spekk og tarmer.
Oppskriften fant han på internett, og med litt tilsetting av urter i tillegg, fikk han en pølsedeig på ca. 7 kg.
Så var han klar.
Rigget seg til på kjøkkenet med maskin, tarmer, deig og frua som assistent.
Det gikk egentlig bedre enn vi hadde forventa.
Litt begynnervansker må man jo regne med, men problema bestod stort sett i å få pølsene like store. 


Etter en stund stod vi der med 47 pølser. 
Så var det bare å la dem henge til dagen etter. Da blei røykhuset tatt i bruk for første gang.
Pølsene blei kaldrøykt i ca. 6 timer. Og henger nå til "modning".
Det står igjen å smake på dem før de går i fryseren.

DAG 10 ETTER OPERASJONEN

Dagene går, og jeg ser at jeg trenger å være sykemeldt.
Det går mye tid til å få i seg 6 - 8 måltider for dag, om de nå er aldri så små hvert enkelt av dem.
Og jeg trenger tid til å finne ut hva "maten" skal bestå av.

På Facebook er det flere grupper  for de som skal eller har tatt en vektoperasjon, og jeg ser at spørsmåla er mange. Ikke bare før operasjon, men rett etter, og år etter.
Selv syntes jeg informasjonen vi fikk, både muntlig og skriftlig, på Volvat i Bergen var veldig klar og god.
Jeg har fulgt opp så godt jeg kunne, og har ikke hatt store problem

Jeg kom hjem dag 2 etter operasjonen, og startet dagen etter med å gå 3 små turer hver dag.  Ikke stort mer enn 500 til 800 m. Det hjelper veldig på luftsmerter, og samtidig er det godt å kjenne kroppen fungere.  Første uka gikk jeg litt framoverbøyd. Kjente på at det var noe innabords som holdt igjen. Men så løsnet det, og jeg fikk rettet meg opp, og det kom mer luft i lungene.
Hver dag har jeg også hatt små bakeprosjekt på gang.  Boller, horn, rundstykker og kaker. Alt beregnet på fryseren. Det har holdt meg i aktivitet, noe jeg tror er veldig viktig for at kroppen skal lege seg. I min alder kanskje mer enn for de som er yngre.

I morgen skal jeg få fjernet stingene. Og i dag tar jeg siste sprøyten som forebygger blodpropp.
I dag har jeg også klart en lengre tur i skogen.  Selvfølgelig var Vidar med meg. Det gjør meg tryggere med tanke på at jeg plutselig skal få blodtrykksfall eller annet illebefinnende.
Men turen gikk fint, og jeg føler jeg veldig letta og glad.

Angående kiloene, så er det nå forsvunnet 8.  Foreløpig merkes det på at ingen av klærne mine lengre er trange.  For store er de enda ikke blitt.
.

BARNEDÅP - LARS

Lars er blitt 2 1/2 måned og det var tid for barnedåp. 
Det blei 9. november i Ølve kirke.
Etterpå samla familien seg  i Gamleskulen på Hatlestrand.

Der koste vi oss med deilig koldtbord og masse kake. 
Det vil si; de som kunne spise slikt :-).
Bortsett fra at Lars tydelig ga uttrykk for at han ikke likte pianomusikk i kirka, så hadde han en flott dag.  Tanter, onkler og besteforeldre gikk rundt med han,
så han hadde full oversikt over gjestene sine.
En veldig kjekk dag. 
Og bestemor klarte seg gjennom hele dagen tross få dager etter operasjonen.
 

ET STORT STEG - VEKTOPERASJON

Jeg tror nok jeg har levd med slankekurer helt siden jeg begynte å få barn, og det gikk jo bra så lenge barna var små.
De var aktive og jeg var aktiv, og jeg hadde overskudd.
Så kom noen år da alle krefter gikk til jobb, studier, politikk og litt hjemmearbeid.
Men de strakk ikke til nok mosjon.
Slankekurene gikk stort sett bra, men etter en stund gikk vekta opp igjen pluss litt til.
Så lenge jeg ikke hadde ondt noen steder handlet det mest om klær som blei for trange, og mosjon blei et ork.
Men etter noen utbrudd av Borelia fikk jeg muskelbetennelser og muskelsmerter.  Det siste året har jeg hatt veldig vondt for å gå, og da faller jo alle muligheter til mosjon ut. 
Ikke fjellturer, ikke dans, ikke engang små turer rundt om på Ask.  Alt blir vondt!
Å bli sittende/liggende på en sofa fra du er 66 år er nok ikke noen ønsker seg.  Og jeg så helt svart på det.
Så tar en venninne med enda større problem enn meg en overvekts-operasjon (Gastric bypass), og etter 6 måneder går hun små fjellturer.  Hun forteller om bedret livskvalitet, og er veldig optimistisk.
Derfra bruker jeg en uke på å bestemme meg. Dette må være min løsning også.
Med mindre kilo må det være lettere for kroppen å bevege seg, og mindre press på alt det onde.
Og nå er det gjort.
Operasjonen og uken etter har gått veldig fint. Åtte kilo er borte til nå, og jeg klarer tre små turer ut hver dag.
Jeg har overskudd nok til både rydding, vasking og baking, og benytter sykemeldingstida til å gjøre det litt koselig rundt meg og mine.
Hva framtida vil by på blir spennende. Kanskje kan jeg både gå til fjells og sykle igjen når våren kommer. Det drømmer jeg om.
Bildet er tatt i april da Andrine blei døpt. Noe nyere er vanskelig å finne ettersom jeg stadig prøver å unngå kamera.
 

BYGUTTEN VÅR.

Daniel har det veldig travelt for tida.
Barnehagen, som var helt forferdelig i starten, er blitt noe han gleder seg til hver eneste dag.
Heldigvis!
Den lille solstrålen er snart to år, og veldig aktiv og blid.
Veldig kjekt er det å få være ute og sitte i traktoren til bestefar og på firhjulingene til onkler og søskenbarn.
Håper de kommer oftere til Hatlestrand når det blir vår igjen. 
Nå for tida må mamma på skolen, og pappa har mer enn nok med kurs og naust.
- Og så må han jo på jobb i Nordsjøen inn i mellom også!

Vi ser så alt for lite til dem, men denne uka rekker vi et besøk i Fyllingsdalen.

VESLEJENTA PÅ HAGA

Andrine er snart 9 måneder, og en ordentlig solstråle.
Jeg kan nesten ikke huske å ha hørt henne gråte. Men prater gjør hun!
Prøver å fortelle oss om alt hun opplever.
Hun har jo både mamma, pappa og begge brødrene sine som er opptatt av henne,
men det går veldig fint om hun må leke litt alene på teppe sitt.

OKTOBER ER JAKTTID

Og da kommer Øystein hjem en tur. En dag før vi kommer fra ferie i Kroatia.  Så da vi kommer inn døra klokka halv åtte lørdagskvelden, stod det middag klar på bordet.
Anette og Odin, og etter hvert både Terje, Solgunn, Lilja, Lars og Gunnar er der for å ønske oss velkommen hjem.  Og søndag komm også Anne Kristin, Harald, Kristian, Kristian og Andrine.
Så det blei ei herlig helg!

 
Det er jakttid, og karene gjør det de skal. Hjorten blir fint stelt, og kjøttet tatt godt vare på i fryserne.
Selvfølgelig er det en del arbeid med det, men når alt er på plass er det veldig lett å ta igjen.  Til glede både store og små gjennom hele det kommende året.
I år har vi hatt både hjorte- og fårekjøtt av egen "avl" i fryseren.  Og med Poteter, gulrøtter, purre, mais, agurk, rødbeter og tomater fra hagen, så har vi kommet langt uten så mye fra butikkene.
Det vi savner er fisk.  Men Vidar mener at det nå snart lar seg ordne.

Det ny-gamle naustet i Askestøa er snart ferdig.  Og båten som Vidar har restaurert var klar til å fraktes ned til sjøen.  Med god hjelp av guttene og traktoren gikk det fint.

TIDA GÅR! - SPRINGER GJØR DEN!

Og i mellomtida skjer det stadig noe nytt i familien.

Ikke så rart at jeg glemmer å blogge lange stunder om gangen.
Bestemødre har da annet å ta seg til!
Så nå lurer jeg på om jeg skal tenke tilbake, og lage innslag fra alle de små og store hendelsene, eller starte der vi er nå.
Jeg tror egentlig at det første alternativet er dødfødt.
Med det kommer jeg ikke langt.
Så da tar jeg det fra "Her og Nå"

Forrige helg kom vi hjem fra ei uke i Kroatia.  Også i år var det øyhopping med båt og sykkel.
En kombinasjon som gir både mosjon, trivsel og opplevelser.
Vi var 28 reisende, 3 mannskap, kokk og servitør, sykkelguide og reiseleder om bord i Vapor.
I fjor gikk turen til øyene i sør, men i år var det øyene i nord som stod for tur. Utgangspunkt Opatija.
Vi er veldig fornøyd med turen.
Ekstra kjekt var det å treffe igjen de to parene vi var mest sammen med i fjor. Det blei mye kos, og mye "basic".
Vi er alt i gang med planlegging av høsttur 2015.





I august fikk vi enda et barnebarn. Solgunn, Terje og Lilje sin lille familie er utvida med Lars.
En deilig liten gutt som ser ut som han trives.  9. november skal han døpes, og da blir det herlig familiefest igjen.

Det skal nok bli mye kos også med denne nye babyen.  Heldige er vi som får barnebarn!
Det er mye å glede seg over.

FRA BARNEDÅPEN II - Lilja hadde det kjempegøy

FRA BARNEDÅPEN I

Jeg føler meg veldig heldig som har fått enda ett barnebarn. Andrine er det femte, og da har jeg like mange barnebarn som barn.
Og til høsten kommer det enda et.
Lykke!





Jeg har plukket noen bilder av gjengen vår på denne flotte dagen.