Det har tatt tid, og enda er vi ikke helt ferdig. Noe elektrisk, bilder, og dørvridere mangler. Men ellers begynner det å "flaske" seg. Vi har fått på plass det skapet etter mormor også, og jeg trodde at da kunne jeg kvitte meg med det gamle vitrinskapet. Men nei. For å få plass til alt, så maler jeg det også, og flytter det til kjøkkenet. Fint er det ikke, men en midlertidig løsning til jeg får en bedre ide. Akkurat nå vil jeg bare puste ut etter innsatsen.

Oppussing - entre

Det var ikke tvil!
Etter 30 år var det på tide med oppussing av gangen.
Treverket hadde ikke mørknet så veldig, men var slitt og tungt å holde reint.
Dessuten trenger øynene våre mer lys.

Så! Ut med alle møblene.
Vi snakker om kommode, skrivepult, vitrinskap og en gammel kiste.
Litt vask og støvsuging, og så er vi klare.
Tak, vegger og dører skal bli hvitt.
Det tar tid, men blir sikkert bra.
Det er bare å komme i gang..............

Arachova ca. 1000 moh. - En koselig landsby jeg gjerne besøker igjen.

Tirsdag ettermiddag ankommer vi Arachova, - etter litt kluss med å finne avkjørselen. Enveiskjørte gater blir til slutt ignorert, og vi er der. I et smug finner Ove et lite, koselig hotell.
Både inne og ute er det ryddig og fint, og vertinnen ønsker oss velkommen.
Så vidt inne, så må vi ut å finne oss mat.
Hotellvertinnen tipser oss, og bare noen meter unna finner vi stedet.
Gjett om maten smaker! Christos vil ha kjøttboller og pasta, mens vi andre velger typisk gresk; litt av hver av kjøtt og pølser, gresk salat, tzatziki med passende drikke til.
Det er lenge siden siste måltid, og vi spiser så kokken stråler.

Ellers bruker vi kvelden og neste formiddag til byvandring og litt handel. Ikke langt utenfor byen er det et flott skiterreng og skisenter, "hytter" og hoteller. Og i byen finner vi sportsbutikker med ski- og brettutstyr. Men enda er det en stund til snøen kommer, og det ser ut som hovedvekten av turistene befinner seg i nabobyen Delphi.

Byen ligger flott til i fjellsiden. Og gatene er smale og fulle av butikker, tavernaer og de små greske kaffeene (Cafè Neo). Her er velstelt og reint, og som alle andre steder jeg har vært i Hellas, er de flinke å pynte med planter i krukker og kar. Mange fine detaljer i mørkt treverk og smijern mot lyse murvegger og brostein.
Jeg kunne trenge mange dager her for å få med meg alt. Men denne gangen har vi ikke mer tid å ta av. Vi skal handle litt lokal ost, lokal pølse og lokal Tipouro før vi drar vider mot Delphi.

Parnassos 2457 moh - Landsbyer og folk

Vi dro fra Keratea i nitida tirsdagen. Det gikk raskt unna på de flotte vegene. Eneste forsinkelsen var alle bompengestasjonene. Og jeg som trodde dette var et særnorsk fenomen!  Her var det i hvert fall mer enn nok av dem, og tett lå de også.
Etter et par timers kjøring tok vi av fra E92 og satte kurs mot vest. Vegene var fortsatt fine, men smalere. Terrenget steg, og det ble stadig flere svinger. Ikke ulikt kjente fjelloverganger hjemme. Det er mange andre likheter også, og mange ulikheter. Men det er også ulikt det området vi kommer fra på Atikka. Både bebyggelsen og vegitasjonen er annerledes. Og etter hvert som vi forflytter oss oppover Parnassos, ser vi en annen form for turisme enn den vi hittil har sett i Hellas. Nå er det skisenter og tilhørende "hytter" og hotell.
Og landsbyene!
Den første vi er innom er Eptalofos. Og når vi går ut av bilen, er det første vi ser rennende vann i en liten elv.
Jeg lar bildene tale for seg. Men de viser ikke den friske luften, de smilende menneskene og stillheten.

Det er godt å gå litt etter den lange kjøreturen, men vi skal litt lenger, og fortsetter oppover. Enda et stopp har vi før vi når dagens mål. Og også her merker vi den samme roen og friskheten.
Vi må sjekke kartet og prøve vannet i en av de mange drikkefontenene vi ser overalt.
Overraskende er det å finne et jagerfly plassert på en grønn flekk midt i bakken.
Vi må ta det nærmere i øyesyn.
Det er, som vi tror, et minnesmerke.

Vi har et stykke igjen før vi når Arachova hvor vi har tenkt å overnatte. Vi skal også ha oss et godt måltid mat for å feire Christos sin 18 års dag. Det tar jeg i neste innlegg.

Hellastur 2011 forts.

Det er alltid mye å se på i Hellas. Godt bevarte minner fra antikken. Og mye har vi sett, men bare Vidar hadde vært i Delphi. I antikkens Delphi lå guden Apollons viktigste orakel på dette stedet.

Meningen var at vi skulle overnatte i en av de nærliggende landsbyene, og så gå derfra og ned til Delphi.
Det går nemlig en merket sti gjennom Europa og hit til Delphi. Det skulle ha noe med korsfarere å gjøre, men jeg har ikke klart å finne ut av det enda. I alle fall går stien der, og den er merket.
Vi klarte likevel å rote oss vekk, og da vi fant stien igjen, bestemte vi at to av oss skulle ta bilen ned til Delphi, mens de to andre sprekingene, Vidar og Christos, skulle gå.

Vi kom oss alle fire til Delphi, og etter å ha klatret i trappene opp blant ruinene, og sett det meste inne i museet, fikk vi et glimt av en av Phyton sine etterkommere.
En slange i vegkanten.
Opprinnelig het Delphi Pytho, av det greske verbet píthin ,å råtne.
Dette på grunn av stanken som oppstod da slangen Python råtnet etter at Apollon hadde drept henne.
Den slangen vi så, fikk leve. Vi tok ikke sjanse på en slik python-stank.
Jeg fikk ikke sett alt her oppe i fjellsiden av Parnassos.
Det var for varmt, og vi hadde allerede gått mye.
Men jeg skal tilbake, og da skal jeg sette meg mer inn i dette med pilgrimsleden via Delphi.
Jeg vil i det hele tilbake til Parnassos. Fjellet med mange flotte landsbyer, fin natur og skiterreng, og veldig hyggelige mennesker.

Hellastur 2011

Så var Hellas-ferien over for denne gang.
Og selv om det alltid er godt å komme hjem,
så vil jeg nok lengte tilbake til sol og varme og avslappende dager.
Det å kunne drikke morgenkaffen på terrassen,
spise fiken og druer fra hagen,
og ta dagen som den kommer,
er deilig.
Mannfolka måtte selvfølgelig ha et prosjekt å jobbe med.
Og når de satte i gang, gikk det fort unna.

No er det HØST.

Ingen tvil, og det ser ikke ut som vi skal få noe mer sommervær.
Dermed reiser Vidar og jeg til Hellas, besøker familien der, og henter oss noen solstråler.
Det blir ikke lett å forlate Lilja som nå er blitt en måned gammel.
Men vi må bare komme oss av sted.

Alt for lenge har grekerne våre måtte vente på besøk fra Norge.
Vi strever litt for å rekke alt vi "må" før vi reiser.
Hjortejakta er i gang, og travelt er det i jobbene våre, men det blir ikke bedre om vi venter,
Og når vi kommer til Keratea senker vi skuldrene mange hakk, og nyter det.
Det blir helt sikkert en tur til Phireus og Athen også, og kanskje litt "hit og dit".
Vi gleder oss.

Sommerens store familiebegivenhet: Lilja

Så heldige vi er!
Lilja kom til verden 14. august,
til stor lykke for foreldre og hele den tallrike familien hennes.
Ikke alle har fått plass i kollasjen,
men hun har fått plass i alles hjerte.  
Heldigvis bor hun ikke så langt unna sine besteforeldre,
og kommer nok til å få mye oppmerksomhet fra dem.
Til nå har jeg vært forsiktig med å besøke den lille familien.
De trenger jo å bli kjent med den lille jenta si,
uten at Bestemor er der og niholder på henne.
Men sånn kan det ikke fortsette :-).
Jeg bare må se til henne. Herlig er hun.

Forunderlige Nederland.

Etter at vi kom i land etter båtturen mellom Norge og Danmark, var det meste flatt.
Og slik fortsatte det gjennom Nord-Tyskland og videre inn i Nederland. 
Men ikke nok med at det var flatt, - 60% av landet ligger jo under havflata.
Hvordan det går an å bo der da, må jo være litt av et kunststykke.
Les om det her.
Sittende i bussen, på veg mot Amsterdam via Zuiderzee-diket, minnes jeg plutselig et hørespill på lørdagsbarnetimen fra den gang jeg var barn, og satt med øret klistret til radioen.
Storm og uvær, diket som brast, mennesker som sitter på hustakene og venter på redningen.
Et hørespill til å få mareritt av.
Men historien bygger på virkelige hendelser.
Så nederlenderne forsterket det allerede eksisterende diket, så det holder Nordsjøen på avstand.
Hit skal vi nå. Og vi skal ha et godt stopp her så vi får se hvilken fantastisk byggekunst det 35 km lange diket er
Vi er like betatt alle sammen, og tar oss en liten hvitvinsskål etter synfaringen.
Desverre kan ikke bildene yte stedet rettferdighet. 
Det må bare oppleves.

Ferie: Alsfeld i Hessen

På veg nordover igjen, etter oppholdet i Rüdesheim og på veg mot overnatting i Hannover,
hadde vi lunsjstopp og byvandring i Alsfeld.
En liten by med ca. 17 000 innbyggere i delstaten Hessen i Tyskland.
Lunsjen skulle serveres i "potetkjelleren", men før det hadde vi tid til byvandring.
Sentrum av byen består av bindingsverkhus fra 1600-1700.
Det var veldig spesielt å være omgitt av så mange gamle hus, så godt bevart og i bruk.
Det ble et kort stopp her, men det kunne så absolutt være fristende med et lengre opphold her en annen gang.

Ferie: Amsterdam II

Jeg kan ikke forlate Amsterdam og området rundt uten å vise litt fra et besøk hos Clara Maria :
gård, treskomakeri, ysteri, butikk og spisested.
Like utenfor Amsterdam tok vi en titt, og en smakebit, på det som vi ofte forbinder med Nederland.
Vi fikk hilse på noen av kyrne som ga fra seg melken det ble laget ost av.
Hønene spankulerte lykkelige rundt husa. Osten var kjempegod, treskoene fine (om litt vel mye turistpreget), butikken full av fristelser (kopper, pynt, tresko, tøfler, ost og ost og ost igjen).
Det er vel godt for bøndene å ha mer enn "en fot" å stå på, så selvfølgelig handlet vi litt.
Og treskomakeren var en ordentlig skøyer, så latteren satt løst.

Ferie: Amsterdam

Hvor mange ganger har vi ikke mellomlandet på Schiphol (Amsterdam), og sagt at før eller siden bare mååååå vi få sett mer av denne byen?
Ovenfra er det jo et konglomerat av veger og kanaler og drivhus.
Og så er det helt flatt. Faktisk ligger Amsterdam 4 m under havflaten (flyplassen også)!
Nå har vi vært der! Og det ga mersmak.
Sør Vest Reiser A/S hadde et flott opplegg for oss, og vi fikk mye ut av de to dagene vi var her.
Vi rakk jo ikke museer og andre spennende attraksjoner. Men en guidet busstur, kaffèbesøk, gatevandring og båttur på kanalene var noe av det vi fikk med oss.
En spennende by!

Ferie: Rüdesheim

Jeg burde jo tatt det i rett rekkefølge, men som vanlig blir det innfallsmetoden for meg.
Rüdesheim; en ferieby ved Rhinen, var det sørligste punktet på vår bussreise.
Og den eneste feilen her, var at oppholdet ble for kort. Vi kunne godt hatt både en og to dager til her.

Hotellet var gammelt, koselig, reint og trivelig både inne og ute.
Jeg håper bildene gir litt inntrykk av stedet.
Selv drar jeg mer enn gjerne tilbake hit.

Ferietid for familien - Vidar og Margrethe på busstur.

Nå er det gjennomført: Bussferie til Amsterdam og Rüdesheim.
Jeg innrømmer det gjerne; det var jeg som presset på. Dette ville jeg prøve.
Vidar var skeptisk. Argumenta for at dette ikke var noe for oss var mange.
Likevel valgte vi å melde oss på.  Turen ble med SørVest-reiser.
Det ble en gledelig overraskelse.
Vi startet selve turen i Haugesund, via Stavanger, Sandnes, Egersund og Kristiansand.
Det var ok så lenge vi var på veg sørover, men returen blei noe lang.
Dette ble uansett noe jeg kan anbefale. God buss, god sjåfør, god reiseleder og mange hyggelige mennesker.
Opplevelsene var mange,  med godt tilrettelagt stopp. Vi fikk mye for pengene.
De 10 dagene gikk fort.

Jeg har lyst til å dele noen av opplevelsene mine. Første bilde er fra båttur på Rhinen. Vi hadde flere ting på programmet denne dagen, så vår båtreise ble bare på en halv times tid. Neste gang skal den vare mye lengre, og jeg skal spise lunsj ombord.

Hundeliv i Askeskogen

I dag kom Terje og Chuck på besøk til Bruce.

Et spennende møte som jeg ikke fikk tatt bilde av.
Men det så ut som om de kunne bli gode venner etter hvert.
Etter en stund med snusing og "bli kjent"-leik var de trøtte begge to.

Bruce er blitt over 5 måneder, og i kveld klarte han uten problem øvingssporet på 300 meter.
Det lover godt.

Chuck er blitt over 9 måneder, og kjempestor.
Han er en koselig bamse, men liker nok vinteren bedre enn sommeren.